Sammenheng mellom personers nutrition literacy, ernæringskunnskap og fysisk aktivitetsnivå

Author(s)

Publication date

2016

Series/Report no

MAEH;2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Forskning har vist at personer med et lavt nivå av nutrition literacy (NL) har et lavt utdanningsnivå, mangelfulle ernæringskunnskaper, dårligere helsestatus og et usunt kosthold. En mulig sammenheng med nivået av NL kan også være graden av fysisk aktivitet. For mange som bor i norske byer er treningssentre blitt en hovedarena for fysisk aktivitet, mens i flere bygder i Norge finnes det derimot ikke slike treningssentre. Problemstillingen i denne studien er følgende: I hvilken grad kan det være sammenheng mellom individers grad av NL, deres ernæringskunnskap og nivå av fysisk aktivitet? Utvalg og metode: Respondenter fra en Østlandsby (N = 222) og ei Telemarksbygd (N = 86) besvarte et utviklet spørreskjema bestående av: (1) demografiske spørsmål, (2) en kunnskapstest om ernæring, og (3) Likert-skalerte holdningsutsagn for måling av de tre dimensjonene av NL; funksjonell NL (FNL), interaktiv NL (INL) og kritisk NL (KNL). Både eksplorerende og semi-konfirmerende faktoranalyser ble brukt på holdningsutsagnene for FNL, INL og KNL, samt en reliabilitetsanalyse for å etablere mest mulig valide holdningskonstrukter av de tre innholdsdimensjonene i NL. Student t-tester og binære korrelasjonstester ble brukt for å analysere mulige forskjeller og sammenhenger mellom variablene. Multippel lineær regresjonsanalyse ble brukt for å finne eventuelle signifikante prediktorer av oppnådd varians i hver av de utviklede NL-konstruktene, som de avhengige variablene. Resultater: Det utviklet seg i alt fire NL-konstrukter etter faktoranalysene; FNL, INL, KNLmedia og KNLaction. For FNL, INL og KNLaction var det signifikante forskjeller mellom respondenter bosatt i henholdsvis by og bygd (p <0,000), i favør av respondentene i byen, som hadde høyest gjennomsnittsscore. Det var signifikante forskjeller mellom respondentene i by og bygd på konstruktet Ernæringskunnskap, hvor de i byen hadde høyere gjennomsnittscore enn de i bygda (p <0,000). Det var signifikante, positive korrelasjoner mellom score på Ernæringskunnskap, og henholdsvis INL og variabelen Fysisk aktivitet (trening) for totalutvalget. Prediktorene for oppnådd 20 % av totalvarians i FNL-konstruktet var høy grad av Fysisk aktivitet (trening), høyere utdanning, at man er gift, og høy score på konstruktet Ernæringskunnskap. Prediktorene for 28 % av variansen i konstruktet INL var høy grad av Fysisk aktivitet (trening), høyere alder, og det å være kvinne. For KNLmedia var det kun det å være mann som var en signifikant prediktor av 2,5 % oppnådd varians. Prediktorer for 27 % oppnådd varians i KNLaction var høy grad av Fysisk aktivitet (trening), høyere alder, å være kvinne, og det å være ugift. Konklusjon: Resultatene viser at utvalget fra byen trolig har jevnt over høyere grad av nutrition literacy og mer ernæringskunnskap enn utvalget fra bygda. Mengden fysisk aktivitet (trening) ser ut til å henge sammen både med høy grad av NL og ernæringskunnskap. Det burde være interessant å studere hvorvidt disse pilotpregete resultatene fra mine to til dels svært alders-skjevfordelte utvalg lar seg reprodusere i en populasjonsstudie i Norge med tilfeldige utvalg

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3669