Samhandling om eldre skrøpelige personer : en kvalitativ studie om helsepersonells erfaringer med samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for helsefag

Document type

Description

Master i rehabilitering og habilitering

Abstract

Formål: Hensikten med denne studien er å få kunnskap i hvordan helsepersonell erfarer samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten når eldre skrøpelige personer utskrives fra sykehus til hjemmet. Det er ønskelig å undersøke hvilken forståelse helsepersonell har av brukergruppen eldre skrøpelige personer og på hvilken måte de ulike perspektivene på forståelse preger samarbeidet. I tillegg er det ønskelig å få et innblikk i om samarbeidet har endret seg med Samhandlingsreformen. Et slikt fokus kan bidra til å gi innsikt i hvilke utfordringer helsepersonell kan møte på når samarbeidet foregår på tvers av nivåer i helsetjenesten. Teoretisk forankring: Studien er analytisk forankret med perspektiver hentet fra fenomenologi og hermeneutikk. Studien bygger i tillegg på en sosial forståelse på rehabilitering og vektlegger rehabilitering som samhandling og koordinering Metode: Studien bygger på en kvalitativ design, og består av 7 semistrukturerte dybdeintervjuer. Bearbeiding og analyse av intervjumateriale er utført i henhold til fenomenologisk tradisjon. Resultat: Informantens erfaringer av samarbeidet karakteriseres i 4 hovedtema. Disse temaene handler om erfaringer knyttet til hvordan samarbeidet spesifikt utføres, karakteristikk av eldre skrøpelige personer, ulike perspektiver i forståelse av eldre skrøpelige personer, samt beskrivelser av samarbeidet med Samhandlingsreformen. Konklusjon: Samarbeidet mellom helsepersonell i 1. og 2. linjetjenesten om eldre skrøpelige personer som utskrives fra sykehuset til hjemmet erfares av alle informantene som godt. Samarbeidet foregår elektronisk via skriftlig kommunikasjon. Samarbeidet erfares å være effektivt, samtidig som det oppfattes som upersonlig og ansiktsløst. I tillegg etterspør Informantene etterspør tydeligere retningslinjer for hvordan samarbeidet skal utføres. Samarbeidet synes å være preget av ulik forståelse av helsepersonell i de forskjellige nivåene har til eldre skrøpelige personer, og hvilke videre tjenester de vurderer som hensiktsmessige etter utskrivelse. Ansatte på sykehuset synes å forstå eldre skrøpelige personer ut ifra en medisinsk tradisjon, og anser at videre hjelp etter utskrivelse skal være optimal. De kommuneansattes forståelse til eldre skrøpelige personer oppfattes å være helhetlig, og mener videre tjenester ved utskrivelse skal være gode nok. Samarbeidet med Samhandlingsreformen foregår i et raskere tempo enn tidligere, og det kan stilles spørsmål ved om et fokus på effektivitet går på bekostning av tjenestekvalitet. Nøkkelord: Rehabilitering, Samhandling, koordinering, erfaring, helsepersonell, skrøpelige eldre personer.
Purpose: The purpose of this study is to gain knowledge of how the Health Personnel experience cooperation between 1st and 2 line services when frail elderly people discharged from hospital to home. It is desirable to investigate the understanding Health Personnel has of frail older people and how the different perspectives of understanding characterizes cooperation. In addition, it is desirable to gain an insight if the partnership has changed with the Coordination Reform. Such a focus can help provide insight into the challenges faced by health professionals may encounter when collaboration takes place across levels of health care. Theory: The study is anchored by analytical perspectives derived from the phenomenology and hermeneutics. The study is also based on a social understanding of rehabilitation with emphasis on rehabilitation as collaboration and coordination. Methods: The study is based on a qualitative design. The material is built on findings from seven semi-structured depth interviews. Results: Informant experiences of collaboration have been described in four main themes. These topics are about experiences related to how cooperation specifically is performed, the characteristics of frail older people, different perspectives in understanding of frail older people, as well as descriptions of collaboration with the Coordination Reform. Conclusion: The collaboration between health professionals in the 1st and 2 line services for frail older people discharged from hospital to home experienced by all informants as well. Cooperation takes place electronically through written communication. This system is experienced to be effective, while being perceived as impersonal and faceless. In addition, demand informants have requested clearer guidelines on how this cooperation shall be conducted. The partnership appears to be influenced by the different understandings health in different levels have to frail older people and what further services they consider appropriate after discharge. The staff at the hospital seems to understand frail older people on the basis of a medical tradition, and considers that further care after discharge will be optimal. The municipal employees' understanding perceived to be comprehensive, and is based on the opinions of the services at discharge should be good enough. The collaboration with the Coordination Reform takes place at a faster pace than previously, and it may be questioned whether a focus on efficiency at the expense of service quality. Key Words: Health Personnel, experience, collaboration, coordination, rehabilitation, frail elderly

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2014