Samarbeidsutvalg eller driftsstyre, hva gir den best opplevde brukermedvirkningen? : studie av to grunnskoler i to kommuner som praktiserer hver sin form for styre/utvalg

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Hensikten med oppgaven er å undersøke om det er en forskjell i den opplevde brukermedvikningen hos representantene i et driftsstyre kontra et samarbeidsutvalg. Oppgaven tar for seg to skoler i to kommuner som praktiserer hver sin form for styre/utvalg. Denne oppgaven bygger på lover og retningslinjene for driftsstyret og samarbeidsutvalget som er brukt i oppgavens forskning, teori om brukermedvikning og teori om ulike former for demokrati. For å få kunnskap om driftsstyret og samarbeidsutvalget, har jeg valgt å intervjue representantene i driftsstyret og samarbeidsutvalget på de to utvalgte skolene. Ved sammenligning av driftsstyret og samarbeidsutvalget er det noen klare ulikheter når det kommer til grad av makt, myndighet, møtehyppighet og møtehonorar. Disse funnene er med på å styrke/svekke studiets hypoteser. Studiet har fire ulike hypoteser som bekreftes/avkreftes ved hjelp av intervjuene, funn og teorien brukt i oppgaven. I studien har jeg funnet at driftsstyret og samarbeidsutvalget har felles utfordringer når det gjelder nærheten og relasjonen til skolen. Intervjuene viser at lærerne har mest informasjon om den daglige driften av skolen. Dette betyr at det er ulik grad av informasjon om skolen hos representantene både i driftsstyret og i samarbeidsutvalget. Dette kan igjen føre til ulik grad av engasjement i driftsstyret og samarbeidsutvalget. Jeg har også funnet ut at det er lite eller ingen innføring/opplæring når man som ny tar på seg verv i et driftsstyre eller samarbeidsutvalg og derfor liten fokus på rolleavklaring for representantene. Det betyr at det kan råde usikkerhet knyttet til utøvelse av rolle, og driftsstyrets og samarbeidsutvalgets oppgaver og formål. Studien viser at det er liten bevissthet knyttet til begrepet «brukermedvirkning» både i samarbeidsutvalgsmodellen og i driftsstyremodellen. Samtlige informanter svarte at det er lite fokus på dette under møtene, men noen forklarte at brukermedvirkningen ble ivaretatt på bakgrunn av styret/utvalgets sammensetning. En av hypotesene er at driftsstyrets representanter opplever større grad av brukermedvirkning enn representantene i samarbeidsutvalget. Med en forskjell i retningslinjene, som møtehyppighet, makt og myndighet, kan driftsstyret ha et bedre utgangspunkt for å skape gode diskusjoner og arenaer for informasjonsutveksling enn det samarbeidsutvalget har, noe som igjen kan føre til større grad av opplevd brukermedvirkning.
The purpose of the study is to examine whether there is a difference in the perceived user participation with the representatives in a school board versus a coordinating committee. This study is a study of two primary schools in to municipalities that practice their own form of board/committee. This study is based on laws and policies of school board and coordinating committee, theories about user participation and theory about different forms of democracy. To gain knowledge about school board and coordinating committee I chose to interview the representatives in both the school board and the coordinating committee of the two chosen schools. By comparing the school board and the coordinating committee there are some clear differences when it comes to degree of power, authority, meeting frequency and meeting fees. These findings helps to strengthen/weaken the study hypotheses. The study has four different hypotheses witch are confirmed / disproved by using interviews, findings and theory. In this study I have discovered that both school board and coordinating committee have common challengers when it comes to the relations to the school. The interviews show that teachers possess the most information about the daily operations of the school. This means that the representatives, of both school board and coordinating committee, have varying degrees of information about the school. This can lead to varying degrees of involvement in both school board and coordinating committee. I also found out that there is little or non introduction / training when you become a representative in both school board and coordinating committee, and so there is little focus on role clarification for the representatives. This means that it can occur uncertainty related to the roles, tasks and purposes of the school board and coordinating committee. The study shows that there is little awareness of the term "user participation" both in the school board and the coordinating committee. All respondents replied that there was little focus on this at the meetings, but that it was safeguarded because of the board / committee composition. One of the hypotheses in the study is that the representatives at the school board experience a greater degree of user participation than the representatives at the coordinating committee. With a difference in the guidelines, as meeting frequency, power and authority, the school board might have a better starting point for creating good discussions and forums for information exchange than the coordinating committee have - which in turn can lead to better perceived user participation.
demokrati, grunnskolen, driftsstyret og samarbeidsutvalg.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1680