Samarbeid for inkludering i skole og lokalsamfunn – En kvalitativ studie av distriktskolers skole-hjem-samarbeid med nyankomne foreldre

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Abstract

Skole-hjem-samarbeid og det overordnede målet om å inkludere foreldrene i barnas skolegang og læringsarbeid står sterkt som prinsipper i den norske utdanningsmodellen. Forskere som Thomas Nordahl skriver om viktigheten av foreldrenes involvering i barnas skolegang og lærernes ansvar for å bygge relasjoner til alle foreldre. Den norske skolen er preget av et stort mangfold både hva gjelder etnisitet, kultur, religion, klasse, kjønn og seksuell orientering. Fokuset på den flerkulturelle og mangfoldige skolen i forskningslitteratur og satsningsprosjekter er i stor grad preget av en tilknytning til de sentrale delene av Norge. Jeg ønsker å i denne oppgaven å rette fokus også mot distrikts-Norge og skolene i distriktene og deres økende mangfoldighet og endringsarbeid i forhold til dette. Min oppgave handler om hvordan lærere og skoleledere i distriktsskolene arbeider med skole-hjem-samarbeid opp mot det som for dem beskrives som et ”nytt mangfold” i elev-og foreldregruppen. Jeg har også forsøkt å finne ut av hvilken betydning skole-hjem-samarbeid og måten det blir utført på har for inkluderingen av de nyankomne foreldrene og barna deres både i skole og lokalsamfunn. Dette presenterer jeg på grunnlag av kvalitative dybdeintervjuer med seks lærere og skoleledere fra tre ulike distriktsskoler. Skolene som informantene mine arbeider på har i løpet av de siste årene opplevd en endring i elev- og foreldregruppe på bakgrunn av mottaksdrift i bygdene. Informantene beskriver en omstillingsprosess i arbeidet med skole-hjem-samarbeid opp mot den nye elev-og foreldregruppen i skolen. De ser et behov for å ta i bruk hjelpemidler som for eksempel tolk, samtidig som de befinner seg i en endrings- og omstillingsarbeid hva gjelder tankemønstre og rutiner for hvordan deres arbeid best mulig kan gange den nye elev-og foreldersammensetningen. Disse faktorene drøfter jeg opp mot de skoleansattes profesjonskompetanse, og satsningen på og forståelsen av mangfoldskompetanse, flerkulturell- og flerspråklig kompetanse. Behovet for samarbeid på tvers av profesjoner viser seg også tydelig i informantenes fortellinger om det å ikke føle at de helt strekker til i arbeidet med de nyankomne elevene og deres foreldre. Dette drøftes i oppgaven opp mot de ulike profesjonenes mandat og tilgang til kunnskap og ressurser. Ut i fra antall informanter i denne studien kan man ikke generalisere, men presentasjonen og drøftingen av resultatene gir grunnlag for, og bidrar til å fremheve viktigheten av, videre drøfting av temaet.
Mutual school-home collaboration and inclusion of all parents in the pupils learning and school life, stands as disciplinarian goals in the Norwegian School System. Researchers, such as Professor Thomas Nordahl, writes about the importance of parent’s involvement in the kids schooling and stresses the teacher’s responsibility to build relations with all parents. Diversity in ethnicity, culture, religion, class, gender and sexual orientation is descriptive for the population of the schools in most parts of Norway. Although, the focus in literature and science projects about the facing of multiculturalism and diversity in Norwegian schools mostly concerns the central parts of Norway. This thesis tries to examine the teacher-home collaboration in the rural areas in Norway, who are facing an increased number of migrant pupils and therefor also a “new” composition of pupils and parent’s in the schools. The aim of this thesis was to find out what importance the school-home collaboration could make in the inclusion processes for the new families both in school and in the local communities. This, I present on the grounds of qualitative interviews with six teachers and school leaders on three different rural district schools. A common denominator for all schools is that they during the past five years have welcomed newly arrived migrant pupils that lives in reception centres. My informants describe a restructuring process in the school-home collaboration when meeting with the new population of the school. They also stress the need for customization of plans, routines and school’s earlier pedagogy. They address their new need and the adaption process of using educational and pedagogical aids, such as interpreters in communication with the pupil’s parents. I discuss the above factors and the informant’s stories up against theoretical framework on multicultural competence, investment projects in the diversity field in Norway and the teacher’s professional competence. Regardless, the interviews show that the newly arrived families status and living arrangements makes it difficult for the school’s attempts at social inclusion both in the school and in the local community. The need of inter-professional collaborations, and teachers looking outside of their own profession to be able to do the best job possible, in this, for them, new situation, is discussed in light of theory on inter-professional collaboration, the schools and teachers mandate and the fact that different professions have access to different recourses. Because of the small number of informants in this study it does not provide ground for generalization. Anyway, in my opinion, the discussions and presentations of my findings combined with the theoretical framework, could contribute to promote the importance of further discussions on this theme in the field.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6676