Rom for forskjell? Barnevernarbeideres forståelser, vurderinger og handlinger i arbeid med norske romer

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Denne masteroppgaven handler om barnevernarbeideres erfaringer med å arbeide med norske romer. Formålet med prosjektet er å belyse hvordan barnevernarbeidere forstår norske romer, og hvordan forståelsen kan få konsekvenser for barnevernets arbeid. Prosjektets empiriske materiale er produsert ved semistrukturerte kvalitative intervju med seks barnevernarbeidere, fra fire ulike barnevernskontor. Deres forståelser, vurderinger og handlinger analyseres gjennom ulike aspekter ved barnevernarbeid; hjelpetiltak i hjemmet, vurdering av omsorgsevne, fosterhjemsplasseringer og ivaretakelse av kulturell kontinuitet etter omsorgsovertakelse. For å utforske mening i dybden, har barnevernarbeidernes forståelse av manglende skolegang, marginalisering og diskriminering blitt tematisert i egne kapittel. Barnevernarbeiderne er representanter for en offentlig tjeneste som er bygget på majoritetsbefolkningens normer og verdier. For å analysere barnevernarbeidernes fortellinger, anvendes blant annet perspektiv om det norske likhetsidealet og distinksjonen mellom mangfold og forskjell når det gjelder å forstå kulturell variasjon (Hylland Eriksen 2007). Teori om rasisme og antisiganisme anvendes også. Analysen viser tendens til at barnevernarbeiderne forstår romer delvis med utgangspunkt i en kulturell fortolkningsramme bygget på stereotypier, og sosiale problemer knyttes i større grad til påståtte indre forhold ved romgruppen, enn til strukturelle forhold slik som fattigdom og klasse. Ut fra denne forståelsen fører en oppfattelse av at gode liv kan oppnås dersom deler av det som forstås som «romsk levemåte», tilpasses en implisitt majorietsnormativ levemåte. Materialet viser samtidig at barnevernarbeiderne på et teoretisk nivå mener at romer ikke skal assimileres. Når dette idealet synes å være vanskelig å følge i praksis, må det sees på bakgrunn av en oppdeling i akseptabel og uakseptabel kulturell variasjon, der akseptabel kulturell variasjon kan forstås å skulle hindre assimileringspress. Disse vurderingene skjer imidlertid på majoritetssamfunnets premisser, og hvilke praksiser som defineres som uakseptable må også sees på bakgrunn av majoritetsnormative idealer. Assimileringspress gjelder spesielt for romske barn som er under barnevernets omsorg. Selv om barnas rett til kulturell kontinuitet trer sterkere frem ved en omsorgsovertakelse, viser materialet at denne rettigheten sannsynligvis ikke blir godt nok ivaretatt.
The aim of this master thesis is to investigate child welfare workers perspectives on working with Norwegian Roma. The purpose is to shed light on how child welfare workers perceive Norwegian Roma, and how these perceptions in turn may have implications for child welfare work. The thesis builds on semi-structured qualitative interviews, conducted with six child welfare workers, from four different child welfare offices. Their perceptions, evaluations and actions are analyzed through various aspects of child welfare work: in-home services, assessment of parenting skills, foster care placement and safeguarding continuity in children's cultural background after out-of-home placement. In order to investigate the empirical material in depth, child welfare workers' understandings of lack of school attendance, marginalization and discrimination were discussed in separate chapters. Child welfare workers are representatives of a public service that is based on the norms and values of the population's majority. In order to analyze child welfare workers' narratives, different perspectives were used, amongst others, the ideal of equality and the distinction between diversity and difference when it comes to understand cultural variation (Hylland Eriksen, 2007). Theories of racism and antiziganism were also used. The analysis shows that child welfare workers partly understand Roma on the basis of a cultural framework built on stereotypes, and that social problems are mainly linked to alleged internal factors of the Roma community – rather than structural factors such as poverty and class. Based on this perception, the conception that follows is that the “good life” can be achieved if parts of what is considered the “Roma way of life” are adapted to the idea of the “majority's way of life”. The material shows at the same time, that the child welfare workers argue against assimilation. When this ideal seems to be difficult to achieve in practice, it must be seen on the background of a division into acceptable and unacceptable cultural variation, where acceptable cultural variation is thought of as relieving the pressure to assimilate. However, these assessments are made on the premises of the majority, and the practices that are defined as unacceptable must also be seen with reference to the ideals of the majority. The pressure to assimilate is strongest for Roma children in foster care. Although the children's right to cultural continuity becomes more relevant after out-of-home placement, the material shows that this right is probably not well enough ensured.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2312