Resultatrapportering i årsrapporter. Hvordan beskrives resultater i statlige virksomheters årsrapporter?

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Oppgaven ser på hvordan resultater beskrives i 28 statlige virksomheters årsrapporter for 2016. Undersøkelsen har vært en tverrsnittsundersøkelse med bruk av kvantitativ innholdsanalyse. Data er samlet inn for variabler på to nivåer, pr. årsrapport og pr. resultatområde beskrevet i årsrapporten. Resultatområde er definert som operasjonell analyseenhet til å være omtaler av fag-/målområder omtalt i naturlig sammenheng, ofte som et kapittel eller delkapittel i årsrapporten. Utvalget er fordelt med fire virksomheter fra hvert av syv departement, og halvparten små, halvparten store virksomheter. Omtalen av de ulike resultatområdene er analysert ved bruk av en forenklet resultatkjede inndelt i administrativ og politisk syklus. De fleste omtaler av resultatområder inkluderer den politiske syklus, noe som betyr at de inkluderer omtaler av bruker- og/eller samfunnseffekter. Det meste av rapporteringen gjøres i prosaform, halvparten av resultatområdene omtales uten bruk av styringsindikatorer. Sammenhengen mellom målformuleringer og resultatrapportering er undersøkt ved å se på målformuleringer der de er inkludert i årsrapporten, i tillegg til å se på data fra en tidligere masteroppgave, opp mot omtalene av resultatområdene. De fleste omtaler av resultatområder beskriver resultater på samme nivå i resultatkjeden som målformuleringen retter seg mot. Det er likevel ikke alltid det er samsvar mellom målformulering og resultatrapportering. Årsrapportene er analysert ved å se etter tankesett fra tre ulike modeller for å vurdere resultater; målmodellen, system-ressurs-modellen og internprosessmodellen. Alle virksomhetene benytter tankesett fra flere modeller for å vurdere egne resultater, og at tankesettene brukes samtidig og uavhengig av hverandre. Bruk av ulike typer resultatinformasjon varierer lite mellom virksomheter med ulik størrelse, men mye mellom virksomheter med ulik departementstilknytning. Variasjonen er imidlertid også stor mellom virksomheter med samme departementstilknytning, så andre forklaringsvariabler vil være nødvendig. Variasjonen kan være en utfordring for sammenliknbarhet.
The thesis examines how performance is reported in 28 state agencies’ annual reports for 2016. The research is cross-sectional using quantitative content analysis. Data has been collected for variables on two levels; per. annual report and per. performance area described in the annual report. Performance area is defined as an operational analysis unit to be descriptions of discipline areas or goal areas in a given context, often as a chapter or subchapter of the annual report. The selection comprises of four agencies from each of seven ministries, and 14 small and 14 large agencies. The descriptions of the various performance areas have been analyzed by using a simplified performance chain divided into an administrative and a political cycle. Most descriptions of performance areas include the political cycle, which means that they include descriptions of user and / or social effects. Most of the reporting is done in a prose form, half of the performance areas are described without the use of performance indicators. The correlation between goal formulations and performance reporting has been analyzed by looking at goal formulations where they are included in the annual report, in addition to looking at data from a previous master's thesis, compared to the descriptions of performance areas. Most descriptions of performance areas describe results at the same level in the performance chain as the aim of the goal formulations. However, there is not always consistency between goal formulation and performance reporting. The annual reports have been analyzed by looking for mindset from three different models to evaluate performance; a goal model, a system resource model and an internal process model. All agencies use mindsets from several models, simultaneously and independently, to evaluate their own performance. The use of different types of performance information varies little between agencies of different size, but a lot between businesses with different ministry affiliations. However, the variation is also great between agencies with the same ministry affiliation, so other explanatory variables is necessary. The variation can represent a challenge for comparability.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6343