Rasch-analyse av data fra et spørreskjema om hvordan helsesøstre oppfatter ulike brukergruppers funksjonelle og interaktive nutrition literacy

Author(s)

Publication date

2013

Series/Report no

MAEH;2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Innen samfunnsernæring henter mange forskere inn data om holdninger til og kunnskaper om kosthold og helse gjennom spørreskjemaer og kunnskapstester. Dataene har i liten grad blitt validert ved bruk av moderne testteori eller «item response theory» (IRT). Hensikt: Formålet med masteroppgaven har vært å validere data fra spørreskjemaet benyttet i det NFR-støttede forskningsprosjektet «Samtaler om mat på helsestasjon» (SOMAH). Dataene ble testet opp mot de to ulike parametriseringene (partial credit og rating scale) av den endimensjonale Rasch-modellen for polytome data (PRM). I tillegg ble faktoranalyse og reliabilitetsanalyser fra klassisk testteori (KTT) benyttet. Metode: I 2010 besvarte 666 helsesøstre som arbeidet ved tilfeldig utvalgte helsestasjoner i ulike deler av Norge spørreskjemaet (62 % svarte på og returnerte skjemaet). Helsesøstrene ble bedt om å ta stilling til påstander vedrørende deres oppfattelse av den funksjonelle (FNL) og den interaktive (INL) ernæringsfremmende allmenndannelsen til de som bruker helsestasjonene. Holdningsnivået til helsesøstrene på disse to konstruktene ble målt ved bruk av fem-delte Likertskalaer (1 = helt uenig; 5 = helt enig). Resultater: Dataene fra konstruktene hadde noe svak tilpasning til PRM på et overordnet nivå. Påstandenes affektive nivåer kunne vært bedre tilpasset holdningsnivået til helsesøstrene («targeting»), noe som påvirket standard målefeil til estimatene av påstandenes affektive nivåer. Antall personer med svak tilpasning til «Guttman-strukturen» varierte noe mellom de ulike analysene. Enkelte påstander underdiskriminerte eller skilte for svakt mellom helsesøstre med høyt og lavt holdningsnivå. Siden de fleste påstandene hadde «ordnete svarkategorier», virket den fem-delte Likertskalaen relativt godt. Enkelte uordnete svarkategorier ble observert i forbindelse med skalaenes «nøytrale» midtkategori (svarkategori 3). Videre ble det observert brudd på lokal uavhengighet gjennom svaravhengighet. Den kulturelle bakgrunnen til brukerne av helsestasjonene synes å påvirke hvordan helsesøstrene tolket og svarte på enkelte påstander («differential item functioning» DIF). Spørreskjemaet har følgelig enkelte utfordringer når det gjelder å måle invariant på tvers av brukernes kulturelle bakgrunn. Estimatene av den nedre grensen for reliabilitet (Cronbach’s alpha) kan tyde på målinger med tilstrekkelig reliabilitet, men reliabilitetskoeffisientene kan fremstå som noe høye grunnet svaravhengighet. Konklusjon: Underdiskriminerende påstander bør omskrives og prøves ut på nytt. Eventuelle revisjoner av spørreskjemaet bør bidra til å justere konstruktenes affektive nivåer for å bedre tilpasningen til helsesøstrenes holdningsnivå. Videre antas det at bruk av fire-delte Likertskalaer kan løse utfordringene knyttet til uordnete svarkategorier. FNL-konstruktet ser ikke ut til å måle invariant på tvers av brukernes kulturelle bakgrunn. De empiriske dataene er dermed ikke (direkte) tilstrekkelig valide til å teste hypoteser om ulike brukergruppers ernæringsfremmende allmenndannelse. INL-konstruktet ser derimot ut til, i modifisert form, å gi data som kan brukes til å beskrive slike forskjeller. Denne studien viser at Rasch-analyser av data fra utprøvinger av kvantitative måleinstrumenter har et stort potensiale hva angår kvalitetssikring, justering og eventuell videreutvikling av instrumentene før hovedinnsamling av data igangsettes

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1770