Prostitusjonsregulering og kjønn - En analyse av prostitusjonsbegrepet i fire proposisjoner til Stortinget fra 1994 til 2016

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialfag

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske endringer i prostitusjonsbegrepet i nyere historisk tid og finne ut hva de begrepsmessige endringene kan si om samtidas forståelse av kjønn. Prostitusjonsbegrepet har blitt fulgt gjennom fire odelstingsproposisjoner/ proposisjoner til Stortinget fra perioden 1994 til 2016. For å undersøke begrepsendringer over tid har en Reinhart Koselleck-inspirert begrepshistorisk metode blitt benyttet. Gjennom Simone de Beauvoirs analyse av kvinnen som Den andre har forståelse av kjønn i de enkelte proposisjonene blitt undersøkt. Analysen har avdekket en gradvis endring i begrepet. Hvilke aktører som innlemmes i begrepet forandrer seg, og hvordan disse aktørene beskrives er også skiftende, det samme gjelder hvem man mener bør pålegges skyld i feltet. Noe som synes statisk gjennom alle proposisjonene er forståelsen av kjønn, til tross for skiftende politisk klima og ulikt kjønnsfokus i de spesifikke proposisjonene. Den som selger sex er oftest definert som kvinne, kjøper er mann, det samme gjelder hallik og bakmenn. De kjønnede aktørene i begrepet har ført med seg en tradisjonell forståelse av kvinnen som passivt offer, og mannen som handlende subjekt. Endringer i definisjon og forståelse av kjønn i begrepet kan påvirke hva slags form det sosiale arbeidet får i tilnærming til felten, og kunnskapsproduksjonen som fremkommer.
The purpose of this master thesis has been to explore changes in the prostitution concept in recent historical times and find out what the conceptual changes can tell us about contemporary understandings of gender. The prostitution concept has been followed through four draft resolutions and bills to the Norwegian Parliament from the period of 1994 to 2016. To investigate conceptual changes over time, a Reinhart Koselleck-inspired conceptual history method has been used. Through Simone de Beauvoir's analysis of the woman as the second sex, understanding of gender in the individual drafts has been examined. The analysis has revealed a gradual change in the concept. Which actors incorporated in the concept changes, and how these actors are described is also altered, as is the one who is believed to be blamed in the field of prostitution. Something that seems immutable through all drafts is the understanding of gender, despite the changing political climate and gender focus in the specific drafts. The one who sells sex is usually defined as a woman, the buyer is a man, the same goes for the procurer. The gendered actors in the concept have brought with them a traditional understanding of the woman as a passive victim, and the man as an acting subject. Changes in the definition and understanding of gender in the concept can affect what kind of social work approach that is availed, and the knowledge production that emerges.

Keywords

Version

acceptedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/5354