Prediktorer av skolefruktinntak hos elever ved ”helsefremmende skoler” i Østfold.

Author(s)

Publication date

2016

Series/Report no

MAEH;2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Elever ved videregående skoler i Norge i dag, blir utsatt for informasjon om kost og ernæring fra svært mange ulike kilder i samfunnet. Nutrition literacy, som på norsk kan oversettes til ernæringsfremmende allmenndannelse, handler om ens evne til å forstå, innhente, benytte seg av og kritisk evaluere ernæringsinformasjon. Elever ved videregående skoler i Østfold får tilbud om gratis skolefrukt som ett ledd i en helsefremmende, styrt strategi ved skolene (såkalte ”helsefremmende skoler”). Dog varierer skolefruktinntaket sterkt blant elevene. Problemstilling: Problemstillingen for studien var å finne signifikante prediktorer for elevenes ukentlige skolefruktinntak, samt for daglig frukt-, grønt- og bærinntaket hos elevene. Materiale og metode: Deltagerne i studien består av N = 906 elever fra i alt fire videregående skoler i Østfold. Responsraten var 47 %. Utvalget fikk muligheten til å besvare et nyutviklet spørreskjema som inneholdt: (1) spørsmål om frekvensinntak av skolefrukt; (2) spørsmål om generelt frekvensinntak av grønnsaker, frukt og bær; (3) Likertskalerte utsagn (1-6) for måling av deltagernes holdning til skolefrukt; (4) Likertskalerte holdningsutsagn for måling av elevenes nutrition literacy; (5) spørsmål som måler elevens grunnleggende ernæringskunnskap; (6) spørsmål om hvilke kilder til kostholdsinformasjon elevene hyppigst benyttet seg av, og (7) bakgrunnsvariabler. Eksplorerende faktoranalyse ble benyttet for å etablere konstrukter av holdningsutsagnene. Indre konsistensen for konstruktene ble målt med koeffisient Cronbachs alfa. Multippel lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å finne mulige signifikante predikatorer av oppnådd varians i de to avhengige variablene: (1) Antall dager elevene spiste skolefrukt i siste uke; og (2) Antall porsjoner av grønnsaker, frukt og bær spist i går. Resultater: Antall dager elevene spiste skolefrukt siste uke var i gjennomsnitt ca. fire dager, mens Antall porsjoner av grønnsaker, frukt og bær spist i går var gjennomsnittlig ca. fire. Faktor- og påfølgende reliabilitetsanalyse gav i alt fire konstrukter for elevenes holdninger til skolefrukt: Tilgjengelighet; Helseopptatt Negativ og Lei. Semi-konfirmerende faktoranalyse og påfølgende reliabilitetsanalyse gav tre sub-konstukter for nutrition literacy i henhold til teori: FNL, INL og CNL. Gjennomsnittsscore for utvalget på Ernæringskunnskapstesten var 16,29 ± 2,87 (av maksimum 24). Å være Helseopptatt; å mene at skolefrukt må være lett Tilgjengelig; å være i studieprogram Studiespesialisering; å ikke være Negativ til skolefrukt; å hyppig benytte seg av kostholdsinformasjon; å ikke være elev ved Greåker skole; å være i studieprogram Idrett og å ha god Ernæringskunnskap var alle signifikante (p < 0,05) predikatorer for 30 % oppnådd varians i avhengig variabel 1: Antall dager skolefrukt ble spist i siste uke for jentene i utvalget. For guttene var de signifikante prediktorene for 22 % oppnådd variansen i samme avhengige variabel: å hyppig benytte seg av kostholdsinformasjon; å ikke være i studieprogram Restaurant og matfag, og å være Helseopptatt. De signifikante prediktorene for 22 % oppnådd varians i den andre avhengige variabelen Antall porsjoner grønnsaker, frukt og bær spist i går for jentene i utvalget var: å være Helseopptatt, å hyppig benytte seg av kostholdsinformasjon; å ikke være elev ved Malakoff vgs.; at mors høyeste utdanning ikke er grunnskole og at mors høyeste utdanning heller ikke er videregående skole. For guttene var prediktorene for 21 % oppnådd varians i samme avhengige variabel: å være Helseopptatt, å hyppig benytte seg av kostholdsinformasjon; å mene at skolefrukt ikke er lett Tilgjengelig og høy score på FNL. Konklusjon og implikasjon: Masteroppgavens resultater sett under ett indikerer trolig at ordningen med gratis skolefrukt bør fortsette ved videregående skoler i Østfold – og eventuelt ved tilsvarende skoler i hele landet. Muligens har ordningen potensiale til å nå ut til de elevene som vanligvis ikke spiser mye grønnsaker og frukt utenom skoletiden. Høyt inntak av skolefrukt spesifikt – og av frukt, grønnsaker og bær mer generelt – kan skyldes både jenters og gutters helseopptatthet for tiden, samt god tilgang på ernæringsinformasjonskilder i det norske samfunnet. En landsdekkende oppfølgingsstudie kan være å sammenligne helse- og holdningsindikatorer hos elever i skoler som har skolefruktordningen med elever i skoler som ikke har en slik ordning. Tilsvarende kunne man ha studert eventuelle endringer i elevers helse og holdninger før og etter innføring av skolefrukt som en intervensjon

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3212