Praktisk talt : tverrfaglig praktisk eksamen i programfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Akershus

Document type

Description

Master i yrkespedagogikk

Abstract

SAMMENDRAG I Kunnskapsløftet, som ble iverksatt fra høsten 2006, skal elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene gjennomføre en lokalgitt tverrfaglig praktisk eksamen. Dette er en eksamen som kvalifiserer for læretid og opplæring i arbeidslivet. Elevene skal i løpet av inntil fem timer utføre et stykke arbeid, en kompleks arbeidsoppgave, som viser dybde- og breddekunnskap. Sensor og faglærer skal observere eleven i utøvelsen av arbeidet. Det som er nytt med denne eksamen, er at eleven først og fremst skal vise sin yrkeskompetanse i utøvelsen av arbeidet. Eleven skal også samtale med sensor om arbeidet. I Reform 94 har svært mange av de yrkesfaglige studieretningene hatt skriftlige eksamener. Andre har hatt ulike kombinasjoner av praktiske, skriftlige, muntlige, mapper og prosjekter, og sensor har i større grad vurdert et eksamensprodukt. Med Kunnskapsløftet synes praktisk eksamen og tradisjoner fra fag- og svenneprøven å være innført igjen i fag- og yrkesopplæringen. Masteroppgaven bygger på analyser av tekster fra forskjellige nivå i fag- og yrkesopplæringen. Jeg har brukt tekstanalyse og læreplananalyse som metode for å analysere dokumenter utformet på samfunnsnivået, institusjonsnivået og undervisningsnivået. Det empiriske materialet er eksamensoppgaver som ble gitt til praktisk eksamen våren 2008 i Troms. Jeg har analysert eksamensoppgaver fra sytten programområder på alle de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Jeg har videre analysert sentrale og lokale styringsdokumenter i Kunnskapsløftet som har betydning for praktisk eksamen. Jeg har også foretatt en analyse av eksamensform og fag- svenneprøve på de yrkesfaglige studieretningene i Reform 94, slik de er formulert i læreplanene og retningslinjene. I den yrkespedagogiske tilnærmingen bygger jeg på litteratur fra sentrale nordiske yrkespedagoger som Liv Mjelde, Lennart Nilsson, Klaus Nielsen og Steinar Kvale. Jeg gir et kort historisk tilbakeblikk på opplæring og vurdering i fag og yrkesopplæringen. Jeg skriver om eksamen og prøving i mesterlæretradisjonen, og om elevers behov for meningsfulle og tidsavgrensede arbeidsoppgaver i læringsarbeidet. I oppgaven presenterer og drøfter jeg de konkrete arbeidsoppdragene. Jeg drøfter hva slags arbeid elevene skal gjøre, hvor og for hvem. Jeg drøfter om oppgavenes innhold og omfang vil kunne oppleves som meningsfulle og overkommelige for elevene. Jeg drøfter eksamensformen, eksamenstida og eksamensdokumentet. Jeg skriver om hvordan kompetansemål og vurderingskriterier brukes. Dette sammenligner jeg med de føringene som styringsdokumentene gir. Jeg skriver også hvordan mesterlæretradisjonen kan brukes under eksamensavviklingen. Oppgavene viser at skolene og faglærerne har tolket eksamensføringene forskjelling, slik at eksamensoppgavene vektlegger ulike ting. Det synes å herske en god del tvil om hva elevene skal prøves i og hvordan, og hvilke mål som skal ligge til grunn. Samtidig viser materialet stor bredde og kreativitet i hvordan skolene og lærerne har løst eksamensutfordringene. Noen tar i større grad enn andre i bruk arbeidslivet. Andre legger opp til en gjennomføring av en mer tradisjonell skolerelatert eksamenspraksis. Praktisk eksamen kan slik jeg ser det, bidra til å forberede elevene på opplæring i arbeidslivet, fag og svenneprøven og videre til et godt arbeids- og yrkesliv.
ABSTRACT: The knowledge promotion was introduced in the autumn of 2006. The pupils in the upper secondary education and training are going to pass a practical examination. This is an examination that qualifies for apprenticeship and education in working life. The pupils shall do a piece of work, a complex work task that shows specialised knowledge. The external examiner or censor will observe the pupil in doing the work. What is new about this examination is that the pupil first of all shall show his/hers vocational qualifications in doing the work. The pupil shall also talk with the external examiner. In the Reform 94 national curriculum many of the vocational programs of studies had a written test. Others had different combinations of practical, written, oral and portfolio assessments and projects, and the external examiner evaluated the product of the examination. With the knowledge promotion it seems that practical examination and traditions from the journeyman´s examination have been taken in use in the vocational education. This master thesis is grounded on the analysis of texts and curriculums from different levels in the vocational education. I have used text analysis and curriculum analysis as a method in analysing documents created at the society, institutional and instructional levels of society. The empiric material is the examination papers that were given for the practical examination in spring 2008 in the county of Troms in Norway. I have analysed the examinations paper from seventeen programme areas in the nine vocational education programmes. Furthermore I have analysed central and local mandatory guidelines in the knowledge promotion that is important for practical examination. I have analysed the examination form and the journeyman´s examination in the vocational education programme written in the curriculums and guidelines. In the vocational pedagogy approach I have used literature from the Nordic pedagogues Liv Mjelde, Lennart Nilsson, Klaus Nielsen and Steinar Kvale. I am given a retrospective glance into education and assessment in the vocational education. I am discussing examination and assessment in the tradition of master learning and the pupils´ needs of work tasks that are meaningful and time-limited to support them in their learning. In the thesis I present and discuss the concrete work tasks. I discuss what kind of work the pupils should do, where and for whom. I discuss whether the contents and the size of the tasks will be experienced as meaningful and manageable for the pupils. I discuss the form, the time and the written document of the examination. Furthermore I write about how the competence aims and the assessment criteria are used. This I compare with the mandatory guidelines. I also discuss whether the tradition of master learning can be used at the examination. The thesis shows that the schools and the teachers have understood the examination guidelines differently, so that the examination papers accent different aims. There seems to be different opinions about what the pupils shall be examined in and how, and which aims should be used. At the same time the materials show great width and creativity in how the schools and the teachers have met the challenges related to this new form of examination. Some of them use the work life more than others. Others have a more traditional school-related practice. In my opinion the, practical examination can, prepare the pupils for vocational education in work life, for the journeyman´s examination and also for a good professional life and career.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_9570
  • http://hdl.handle.net/10642/793