Pårørendes roller i rehabilitering : en kvalitativ studie

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i rehabilitering

Abstract

Bakgrunnen for masteroppgaven er kliniske og forskningsbaserte erfaringer som tyder på at pårørende til brukere av rehabiliteringstjenester har en uklar rolle og blir lite involvert i rehabilitering. Gjennom juridiske og politiske føringer vektlegges betydningen av samarbeid med pårørende i helsetjenester, men det synes å være et gap mellom teori og praksis. Hensikten med studien er å finne ut mer om hvordan pårørende til eldre rehabiliteringsbrukere opplever og utøver rollen som pårørende gjennom samhandling med eget familiemedlem og rehabiliteringspersonell i en kommunal rehabiliteringskontekst. Studiens problemstilling er: ”Hvordan opplever og utøver pårørende til eldre brukere sin rolle i rehabiliteringsprosessen?” Teoretisk forankring: Masteroppgaven er inspirert av symbolsk interaksjonisme og Goffmans teori om hvordan roller blir formet gjennom hverdagslig samhandling. I tillegg belyses intervjupersonenes arbeid med å gjenopprette kontinuitet i hverdagspraksis ved hjelp av teorier om mestring (Bury og Antonovsky). Metode: Studien har en fortolkende design med innsamling av kvalitative data ved hjelp av halvstrukturerte intervjuer. Resultater: Studien viser hvordan seks kvinner på ulike måter har fått endret en allerede etablert hverdag som pårørende, og har fått nye oppgaver etter at deres familiemedlem ble syk eller skadet. De spiller ut den nye rollen på ulike måter i forskjellige situasjoner, avhengig av hvilke begrensninger og muligheter de har. Gjennom fortellinger om samhandling med eget familiemedlem og rehabiliteringspersonell kommer det til syne forhandlinger om en ny sosial orden. Det synliggjøres også en ubalanse i makt mellom pårørende og rehabiliteringspersonell. Det kreves pårørendekompetanse og utvikling av mestringsstrategier for å lykkes i å etablere et samarbeid med rehabiliteringspersonell, men også for å sette tydelige grenser for seg selv på en måte som rehabiliteringspersonalet og eget familiemedlem aksepterer og finner passende. Rehabiliteringspersonell bør være bevisst på de sammenhenger som pårørende utformer og utøver sin rolle i, og utvise ydmykhet i møte med dem og deres mestringsstrategier.
Background for this master thesis are clinical experiences and evidence indicating that relatives to users of rehabilitation services have an unclear role, and that they are not being involved in rehabilitation. Legal and political guidance emphasize the importance of collaboration with relatives in health care, but there seem to be a gap between theory and practice. The purpose of this study is to explore how relatives to elderly people who have undergone community-rehabilitation manage the role as informal carers, through interaction with their family members and health care workers within a rehabilitation context in the community. Problem: How do informal carers of elderly people experience and manage their role in the rehabilitation process? Literature review: The master thesis is inspired by symbolic interaction and Erving Goffmans theory of how roles are formed through everyday interactions. How the informal carers try to restore their everyday practice is discussed by theories of coping (Bury and Antonovsky). Method: The study has an interpreting design including collecting of qualitative data using half structured interviews. Results: The study shows how six women in various ways get their established everyday life changed, and get new role responsibilities after their family member becomes ill or injured. They manage their new role in various ways in different situations, depending of the constraints and opportunities they have. Informal carer –professional carer interaction reveals the ways they negotiate a new social order, and that there is unequal power in the relationship between informal carers and healthcare workers. It requires competence and development of coping strategies to succeed in establishing a partnership and setting limits in a way that their family member and the professional carers agree and find acceptable. Healthcare workers ought to be aware of the context in which informal carers design and manage their roles, and show respect in the meeting with them and their coping strategies.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1261