Organisasjonens betydning for sosialarbeideres vurderinger

Author(s)

Publication date

2015

Series/Report no

Skriftserien avhandling;(8)

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Abstract

Hvilken betydning har det for ungdom med barnevernsbakgrunn om de får oppfølging fra barneverntjenesten eller sosialtjenesten som del av NAV etter fylte 18 år? Temaet for avhandlingen er sosialarbeideres vurderinger om oppfølging av ungdom med barnevernsbakgrunn i overgangen til en voksen tilværelse. Avhandlingens problemstilling handler om hvilke føringer organisasjonstilhørighet legger for sosialarbeideres vurderinger om oppfølging av ungdommene. Profesjonell virksomhet kjennetegnes av en viss frihet til å utøve skjønn. Imidlertid legger organisasjonstilhørighet også føringer for profesjonsutøvelsen. Det at ungdommene kan få støtte både fra barneverntjenesten og sosialtjenesten i NAV, når de er mellom 18 og 23 år, har gitt mulighet for å sammenligne vurderingene i to organisasjoner i møte med den samme brukergruppen. Barneverntjenesten og NAV er velferdsorganisasjoner der arbeid for og med mennesker er sentralt og de institusjonelle betingelsene har stor betydning. Institusjonell teori, med særlig vekt på teori om institusjonelle logikker, har gitt en teoretisk ramme for analysen av vurderingene. Sosialarbeidernes vurderinger handler også om normative spørsmål som berører hvor omfattende oppfølging ungdommene bør få fra de to velferdsorganisasjonene. I denne drøftingen har normativ politisk teori vært benyttet. Mange ungdommer, som har hatt tiltak i barnevernet, strever i overgangen til en voksentilværelse. En høyere andel enn andre ungdommer har lav utdanning, opplever arbeidsledighet og mottar sosialhjelp. Deres overgang til voksenlivet beskrives som akselerert og komprimert sammenlignet med andre ungdommer. De har ofte manglende støtte i sitt nettverk, og kan derfor ha behov for offentlig støtte. Avhandlingen bygger på kvalitative intervjuer med sosialarbeidere i barneverntjenesten og NAV. Som en del av intervjuene ble vignettmetoden benyttet. Sosialarbeiderne ble bedt om å vurdere korte historier, vignetter, som handlet om ungdommer i situasjoner som var antatt å ligne situasjonen for ungdommer som sosialarbeiderne møter i sin praksis. I tillegg til intervjuer med sosialarbeidere har intervju med ungdom, som har hatt tiltak i barnevernet og en gjennomgang av ettervernets historie med utgangspunkt i lovverket, bidratt til å gi en forståelse for den konteksten vurderingene foregår i. I analysen av vurderingene fremkom særlig tre forhold som hadde betydning for hvordan ungdommens situasjon ble vurdert og hvordan sosialarbeiderne tenkte rundt oppfølging av ungdommene. For det første handlet det om en kategoriseringsprosess der sosialarbeidere i barnevernet vurderte at de hadde et særlig ansvar for ungdom som hadde vært under omsorg, til forskjell fra unge med hjelpetiltak. Sosialarbeiderne i NAV la vekt på å skille mellom ungdom som enten syke eller friske. For det andre handlet det om målsettingene for arbeidet. Målsettingen om utdanning og selvstendighet ble fremhevet både av sosialarbeiderne i barnevernet og i NAV. Imidlertid var målsettingen om å sikre ungdommene en relasjonell tilhørighet vektlagt i en helt annen grad av informantene fra barnevernet. Sosialarbeidernes vurderinger berører internasjonale diskusjoner om hva som skal være det offentliges ansvar og målsetting for unge med barnevernsbakgrunn: Selvstendighet (independence) eller en gradvis selvstendiggjøring med tilhørighet til tidligere omsorgspersoner (interdependence). Det tredje handlet om i hvilken grad sosialarbeidernes identitet var preget henholdsvis av en offentlig eller en privat logikk. I avhandlingen oppfattes forskjellene i vurderinger mellom sosialarbeiderne i de to tjenestene å ha sammenheng med at tjenestene preges av ulike institusjonelle logikker. Institusjonelle logikker forstås som organiserende prinsipper som legger føringer for aktørenes handlinger. Barnevernslogikken er karakterisert av et foreldrelignende organiserende prinsipp, og NAVlogikken har et organiserende prinsipp med utgangspunkt i NAV sin oppgave som sikkerhetsnett. Institusjonelle logikker gjør at bestemte forhold gis oppmerksomhet. I denne sammenheng var det forskjeller i hva som ble oppfattet som relevante kategorier, mål og identiteter. Enhver kontekst influeres av flere logikker. En offentlig og en privat logikk hadde, i tillegg til en barneverns- og NAVlogikk, betydning for vurderingene. I avhandlingen forstås en offentlig logikk med utgangspunkt i et organiserende prinsipp med vektlegging av organisatoriske forvaltningsmessige forhold og hensyn til den generaliserte andre, og en privat logikk som vektlegger fleksibilitet, hensyn til den enkelte, den konkrete andre, og ungdommens tilhørighet til sentrale omsorgspersoner. I sammenligningen av vurderinger i barnevernet og NAV, fremsto vurderingene i barnevernet som nærmere en privat logikk, men i sammenligningen av vurderinger i barnevernet opp mot tenkningen i privatsfæren ble det tydeliggjort at den offentlige logikken også hadde en sentral innflytelse i barnevernet. Avhandlingen er ikke en evaluering av oppfølging fra barnevernet og NAV, men den gir innsikt i viktige forskjeller om hva som vektlegges i vurderingene i de to tjenestene. Med bakgrunn i en forståelse av at ulike logikker legger føringer for vurderingene, drøftes i hvilken grad sentrale levekår vil bli omfattet av organisasjonens ansvar i lys av de to logikkene. Konklusjonen er at organisasjonen har betydning for vurderingene. NAV kan vanskelig erstatte barnevernets oppfølging uten at noe vesentlig går tapt.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2913