Optimal oksygenbehandling av barn

  • [Embargo 2020-09-16] Soini_UllaMarie.pdf (643k)

Author(s)

Publication date

2019

Publisher

OsloMet - Storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Det er lite forskningskunnskap som omhandler oksygenbehandling av barn. Hensikten med masteroppgaven er å beskrive sykepleiernes kunnskapsgrunnlag ved vurdering av oksygenbehov til barn. Dette handler om hvilket kognitivt nivå sykepleierne anvender, og inkluderer vurderingskriterier og hvilke beslutninger som tas tilknyttet oksygenbehandling av barn i aldersgruppen 0-3 år. Teoretisk rammeverk: Tidligere forskning samt faglitteratur om oksygenbehandlingspraksis benyttes som begrepsmessig ramme for studien. Videre utgjør Kenneth R. Hammonds vurderingsteori (1996) referanseramme for forståelse av sykepleiernes kognitive beslutningsprosesser i praksis. Metode: Tverrsnittsstudie med beskrivende design. Studien er basert på en spørreundersøkelse blant 90 sykepleiere med ansvar for barn tilkoblet respirator. I tillegg til demografiske opplysninger, inneholder spørreskjemaet spørsmål om vurderingskriterier og administrering av oksygenbehandling. Nursing Decision-making instrument (Lauri & Salanterä, 2002) ble anvendt for å kartlegge hvilken kognisjonsform som var mest fremtredende blant respondentene når de vurderte barns oksygenbehov. Artikkelen tar for seg vurderingskriterier, oksygenadministrasjon og beslutningsprosesser, mens noen temaer og det teoretiske rammeverket er beskrevet mer inngående i kapitlene i den tematiske fordypningsoppgaven. Resultater: Hovedfunnet viser at respondentene inkluderte de fleste av de gitte vurderingskriteriene ved beslutninger tilknyttet oksygenbehandling av barn, herunder fysiologiske, kliniske og tekniske kriterier. Funnene viser også at det var variasjoner knyttet til hvor mange prosent oksygen som ble tilført ved administrering. Majoriteten hadde en fleksibel orientert kognisjon ved vurdering av behov for oksygen (62%). Et fåtall av respondentene kom i kategorien analytisk orientert vurdering (3%), og om lag en tredjedel kom i kategorien intuitiv orientert vurdering (35%). Konklusjon: Sykepleierne synes i stor grad å inkludere de fleste kriteriene i sine vurderinger av barns oksygenbehov. Majoriteten av respondentene ønsket seg likevel retningslinjer for oksygenbehandling. Studiens resultater støtter Hammonds vurderingsteori.
Background and purpose: There are limited research-based knowledge concerning oxygen treatment of children. The purpose of this master thesis is to describe the knowledgebase nurses rely on in their evaluation of children’s need for oxygen treatment. This includes identifying the mode of cognition and assessment criteria nurses utilize, as well as the decisions they make regarding oxygen treatment in children aged 0-3 years old. Theoretical framework: The study employs the terminological framework of existing research and theory on the topic of oxygen treatment practices. Further, Kenneth R. Hammond’s evaluation theory (1996) is used as a frame of reference for understanding nurses’ cognitive decision-making processes in practice. Methods: A descriptive and cross-sectional study design. The study is based on a survey among 90 nurses responsible for ventilated children. In addition to demographic information, the questionnaire contains questions concerning assessment criteria and administration of oxygen. The Nursing Decision-Making Instrument (Lauri & Salanterä, 2002) was used to map the mode of cognition that were most prominent among respondents in their assessment of children’s oxygen need. The article covers assessment criteria, oxygen administration and decision-making, while some topics and the theoretical framework are described more in depth in the chapters in the thematic paper. Results: The core finding shows that respondents utilized most of the selected assessment criteria in decisions pertaining to the oxygen treatment of children, including physiological, clinical, and technical criteria. The findings also show variations in the percentage of oxygen that was added during administration. The majority of respondents reported a flexibly orientated cognition when assessing the need for oxygen (62%). A minority were identified as belonging in the category for analytically orientated assessment (3%), and approximately a third fell in the category for intuitively orientated assessment (35%). Conclusion: The nurses appear to include most of the criteria in their assessments of children’s oxygen needs. However, the majority of respondents still want guidelines for oxygen treatment. The research findings support Hammonds decision-making theory.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/8088