Ny i Norge : en kvalitativ undersøkelse av beskyttelses- og risikoforhold i filippinske kvinners migrasjonshistorier

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er filippinske kvinners migrasjonshistorier. Hensikten med studien har vært å undersøke om et mestringsperspektiv på kvinnenes historier kan gi et mer nyansert bilde av hvordan kvinnelige ekteskapsmigranter fra Filippinene opplever det å komme til Norge. Min problemstilling er følgende: Hva kan filippinske kvinners historier om sin ekteskapsmigrasjon fortelle om beskyttelses- og risikoforhold i migrasjonsprosessen? Hvordan kan den kunnskapen de formidler bidra til utformingen av sosialpolitiske tiltak? De teorietiske perspektivene jeg har anvendt i oppgaven er symbolsk interaksjonisme, Antonovskys salutogenetiske modell og Albert Hirschmans teori om exit, voice and loyality. Teoriene benyttes for å undersøke hvordan kvinnene handler i sin integreringsprosess og hvorfor kvinnene velger å handle slik de gjør. Et viktig fokus i oppgaven er mestring, som refererer til atferd som beskytter mennesker fra å få psykisk skade av problematiske erfaringer (Antonovsky 1991). Jeg ønsket å utforske hvorfor noen av kvinnene til tross for belastinger og store utfordringer, så ut til å mestre dem. I tillegg ville jeg finne ut hvilke forhold som bidrar til å mestre integreringsprosessen. Empirien bygger på kvalitative intervju med fem filippinske kvinner som kom til Norge gjennom familieetablering. Jeg har tatt utgangspunkt i kvinnenes erfaringer og tanker i forhold til familie, utdanning, jobb og økonomisk situasjon, nettverk og norskopplæring. Jeg har sett på hvordan disse forholdene påvirker kvinnenes integreringsprosess og benyttet kunnskapen kvinnene formidlet til drøfting av sosialpolitiske tiltak som kan redusere kvinnenes sårbarhet for utnyttelse i ekteskapet. Analysen har vist at kvinnene blir avhengige av ektemannen og nettverket for å få hjelp og informasjon den første tiden i Norge. Det blir dermed tilfeldig hvor mye og hva slags hjelp og informasjon kvinnene får. Mer systematisk informasjon fra det offentlige tidlig i migrasjonsprosessen kan motvirke dette. Kvinnenes komplekse og forskjellige situasjoner i forhold til jobb, utdanning og familie, nødvendiggjør fleksible tiltak ovenfor denne gruppen. Informasjonsseminar og informasjonsbrosjyre på kvinnenes språk kan være aktuelle tiltak, som kan bidra til at kvinnene opplever sin situasjon som mer begripelig og håndterlig. Mer informasjon om rettigheter og hjelpeinstanser, kan gi kvinnene en sterkere opplevelse av sammenheng, som i følge Antonovsky (2000) er en viktig mestringsressurs.
The theme of this master study is the migration stories of Philippine women. The purpose of this study has been to investigate whether a coping perspective of the women’s stories can provide for a more nuanced picture of how female marriage migrants from the Philippines experience moving to Norway. I explore the following questions: What may the marriage migration stories of Philippine women tell us about protection and risk factors in relation to migration? How can the knowledge gained be used to contribute to the construction of social political benefits? The theoretical perspectives I have used in my study are symbolic interactionism, Antonovsky’s salutogenic model and Albert Hirschman's theory of exit, voice and loyalty. The theories are used to investigate how the women act in relation to the integration process and why the women choose to act that way. An important aspect of the study is coping, which refers to behaviours that protect from psychological damage from problematic experiences (Antonovsky 1991). I wanted to investigate why some of the women seemed to cope despite of strain and challenging circumstances. In addition I wanted to examine which factors apply in coping with the integration process. Empirically the study builds on qualitative interviews with five Philippine women that came to Norway to establish a family. I have based the theories on the women’s experiences and thoughts around family, education, work and economical situation, social networks and Norwegian tuition. I have explored how these conditions affect the women’s integration process and used the knowledge to examine how social political measures can reduce women’s vulnerability for being exploited in their marriages. The analysis has shown that the women have become dependent on the husband and their social network in order to get help and information the first period of time after arrival. Because of this it is coincidental how much and what type of help and information the women receive. More systematic information from the public sector early in the migration process could counteract this. The women’s complex and different situation in relation to work, education and family necessitates flexible actions towards this group. Information seminars and information brochures in the women’s language could be an option, which could assist in the women feeling more in control of the situation. More information about rights and institutions that look after this can give the women a stronger feeling of context which according to Antonovsky (2000) is an important coping resource.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/892