Nutrition literacy hos unge idrettsutøvere

Author(s)

Publication date

2013

Series/Report no

MAEH;2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Unge idrettsutøvere blir trolig hver eneste dag utsatt for ulike typer kostholdsinformasjon fra forskjellige aktører. Nutrition literacy (NL) omhandler evner til og ferdigheter i å forstå, innhente, anvende og kritisk vurdere av informasjon om kosthold. NL har innholdsdimensjonene funksjonell- (FNL), interaktiv- (INL) og kritisk nutrition literacy (KNL). Siden et optimalt kosthold er viktig for at unge idrettsutøvere skal kunne prestere godt – og for en normal vekst og utvikling for øvrig – ville det være interessant å forsøke å kartlegge NL hos denne målgruppen. Metode: Utvalget (n = 410) bestod av var idrettsutøvere født i 1997 som var aktive innen langrenn, skiskyting, orientering og friidrett. Disse skulle besvare et nyutviklet spørreskjema hovedsakelig bestående av: (1) Demografiske spørsmål, (2) En kunnskapstest om henholdsvis generell ernæring og idrettsernæring, (3) spørsmål om hvilke kilder deltakerne hyppigst benyttet seg av for innhenting av kostholdsinformasjon, og (4) holdningsutsagn for måling av de tre dimensjonene av NL. Resultater: Gjennomsnittsscore på kunnskapstesten om generell ernæring (KT1) var 42 ± 6 (totalt 56 spørsmål), og om idrettsernæring (KT2): 14 ± 3 (totalt 21 spørsmål). Totalscore på kunnskapstesten (KTtot) var 56 ± 7 (totalt 77 spørsmål). Faktor- og reliabilitetsanalyse ga i alt fire holdningskonstrukter: FNL, INLAKTIV, INLKFØP (to faktorer) og KNL. Utøverne hadde signifikant høyere score på INLKFØP enn på både FNL, INLAKTIV og KNL. Signifikante forskjeller i gjennomsnittsscore var det også henholdsvis mellom KNL og FNL, KNL og INLAKTIV og INLAKTIV og FNL, hvor det førstnevnte konstruktet hadde høyere score enn det andre. De mest anvendte informasjonskildene for innhenting av kostholdsinformasjon var trenere og/eller støtteapparat, familie og andre utøvere i idrettsmiljøet. 27 % av utøverne innhenter kostholdsinformasjon fra 1-3 ganger i måneden. Konklusjon: Resultatene viste at idrettsutøverne oppnådde nokså høye score på den selvlagete kunnskapstesten om generell ernæring, men ikke fullt så høye score på testen om idrettsernæring. Gjennomsnittscorene på konstruktene indikerer at idrettsutøverne trolig har tilfredsstillende KNL, mens noe lavere FNL og INLAKTIV. Imidlertid er har utøverne en tilfredsstillende INLKFØP. Konstruktet INLKFØP reflekterer idrettsspesifikke forhold, noe som kan indikere at utøverne har bedre INL i idrettslige kontekster enn ellers

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1773