Norske spareprofiler i innskuddspensjon. En prestasjonsanalyse av spareprofilene og hva standard pensjonsprofil bør være

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i økonomi og administrasjon

Abstract

Formålet med oppgaven er å utføre en prestasjonsanalyse av norske spareprofiler i innskuddspensjon og evaluere hva som bør være standardvalg. Ved innføringen av loven om Obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) i 2006 økte markedet for forsikringsselskapene. I 2015 hadde 70% av de sysselsatte i privat næring innskuddspensjonsordning. 95% av de sysselsatte hadde pensjonen i spareprofiler. Forvaltningskostnaden dekkes av foretaket. De fleste profilene reklameres som aktivt forvaltet, som betyr at forvalteren aktivt prøver å slå avkastningen til markedet. Meravkastning strider mot Fama (1970) sin hypotese om semi-sterk markedseffisiens, men kan oppnås ved å ta høyere risiko. En prestasjonsanalyse av innskuddspensjonsprofilene er av interesse for alle med innskuddspensjonsordning og Finansdepartementet. Med denne ordningen sitter forbrukeren med risikoen for avkastningen og foretaket bestemmer investeringsmulighetene. Det er i dag ingen reguleringer som bestemmer hva som skal tilbys av investeringsmuligheter. For å besvare problemstillingen brukes hele historikken til spareprofilene og det er fritt for overlevelsesskjevhet. Det gir totalt 35 spareprofiler. Beregningen er gjort med månedlig, brutto andelsverdi. Prestasjonen er mål ved Jensens alfa, 4-faktormodellen og en egenkonstruert 5- faktormodell. 5-faktormodellen er en videreutvikling av modellen til Carhart og inkluderer vekslingskursen mellom USD og NOK. Jeg finner at flere av profilene med under 50% aksjeeksponering oppnår en positiv, risikojustert avkastning før kostnader. Antall signifikante alfaer reduseres med antall faktorer i modellen. For profilene med 50% eller høyere eksponering mot aksjemarkedet finner jeg ingen alfaer som er signifikant forskjellig fra null før kostnader. Dette er i tråd med forskning på markedseffisiens og tidligere prestasjonsanalyse av internasjonale og norske fond. Det er i dag under 6% som aktivt endrer spareprofilen sin fra standardvalget som er 50% eksponert mot aksjemarkedet. Det er ingen standardvalg som er et rent indeksfond. Funnene mine viser at spareprofilene før kostnader ikke klarer å gi en positiv avkastning mot aksjemarkedet når det justeres for risiko. Siden ansatte ikke endrer spareprofil og forskning tilsier at de fleste blir stående i status quo, burde standard investeringsvalg være indeksfond. Indeksfond har historisk sett gitt god avkastning til rimelig risiko. Fraværet til Finansdepartementet angående standardvalg fører til at de som blir stående i status quo, og spesielt kvinner, risikerer å bli de store taperne når de kommer til pensjonsalder.
The main objectives of this master thesis are to examine the performance of Norwegian defined contribution (DC) schemes and evaluate what should be a default choice of investment. In 2006, the introduction of the OTP act increased the market for insurance companies. In 2015, 70% of private sector employees had DC schemes. Out of which 95% had saving profiles as an investment option. Most of the profiles are advertised as actively managed, which means that the agent is trying to outperform the market. An excess return is against Fama's (1970) hypothesis of semi-strong market efficiency, but may occur by taking higher risk. Since the cost of managing the saving profiles is covered by the employer, I am using gross asset value. This thesis will be in interests for everyone with a DC scheme and the Government. Under this scheme, the consumer is the one who bears all the risk and the employer determines the investment opportunities. There are no regulations that determines what should be offered by investment opportunities. To reach an answer, I am using the entire history to the saving profiles and it is free of survivorship bias. This provides a total of 35 saving profiles. Their performance is measured by using monthly data and using Jensen's alpha against their own benchmark and a global benchmark (MSCI World), 4-factor model, and a self-constructed 5-factor model. The 5-factor model is an extension of the 4-factor model, and include the exchange rate between USD and NOK. I find that the profiles with less than 50% exposure against the stock market get a positive, risk-adjusted excess return before costs. The number of significant alphas gets reduced by increased factors in the models. I cannot find any excess return for the profiles with 50% or more exposure against the stock market. These findings are the same as previous research on market efficiency and performance analysis of international and Norwegian funds. Today, it is less than 6% that active change their investment option from default, which is 50% exposed against the stock market. None of the default investment options include an index fund. Since people do not change their investment option and previous research shows that most people keep status quo, the default investment option should be set to an index fund. Historically, index fund has given a good return to a decent risk. By not setting a default option, the Government make people who stay in status quo, and specially women, to become the biggest losers when retiring.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/5621