NCE subsea in the brazilian subsea sector: A study of norwegian-based subsea suppliers’ contribution to R&D in the brazilian subsea sector

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Oslo and Akershus University College

Document type

Description

Master i økonomi og administrasjon

Abstract

The thesis undertakes a qualitative study of how NCE Subsea - the cluster members and the Norwegian NCE cluster model – can contribute to R&D in the Brazilian subsea supply chain. Dunning’s Eclectic Paradigm is applied to determine the means of participation in the Brazilian subsea sector most beneficial to members of the NCE Subsea cluster. First of all, the great demand of subsea supplies and services has resulted in a surge of companies bringing much-needed technology to the emerging subsea hotspot, Rio de Janeiro. In this sense, DUI will perhaps prove more valuable than STI to gradually solve the many bottlenecks in the Brazilian subsea sector, partly caused by the immature supply chain. There is clear evidence of a self-selection process when confronted with the “Brazilian cost”. The most highlighted challenges relates to lack of qualified workers, logistics, and a complicated tax regime. The project concludes that members of NCE Subsea contribute to closing the gap of local competence, especially among qualified seafarers. The quality of local manufacturing is relatively poor, despite a holistic devotion to improve LC on several governmental levels. One is therefore entitled to question, as Rio de Janeiro is becoming a hotspot for subsea technology, whether the local capabilities are sufficient to absorb more advanced innovations that increasingly will be developed in Rio de Janeiro in connection with various cooperation agreements. Triple Helix is a reasonable tool to develop the local subsea industry as it ”fits” the landscape to a greater extent than the NCE subsea cluster model does. However, certain features characteristic for the Norwegian cluster model might prove beneficial for the Rio Subsea Cluster. Findings indicate that the industry-academia linkage may become stronger if Rio Subsea Cluster draws on the Norwegian experiences of conducting applied science projects.
Denne oppgaven baseres på en kvalitativ studie av hvordan NCE Subsea, nærmere bestemt klyngens medlemmer samt den norske klyngemodellen, kan bidra til forskning og utvikling i den brasilianske leverandørkjeden av undervannsteknologi. Dunnings eklektiske paradigme er anvendt for å vurdere hvilken form for deltakelse som er mest hensiktsmessig for medlemmene av NCE Subsea. Den betydelige etterspørselen av utstyr og tjenester knyttet opp mot undervannsløsninger i Brasil har resultert i en bølge av nyetableringer i Rio de Janeiro. Disse selskapene bringer verdifull kunnskap og teknologi sårt trengt i den voksende klyngen. I den sammenheng vil fokus på DUI sannsynligvis være mer hensiktsmessig enn STI for å gradvis kunne løse flaskehalsene som preger den brasilianske virkeligheten, bl.a. som følge av en umoden leverandørkjede. Det er et klart bevis på selvseleksjon når bedriftene konfronteres med den "Brasilianske kostnaden". De mest krevende utfordringene er knyttet til mangel på kvalifisert arbeidskraft, logistikk, og det kompliserte skatteregimet. Studien konkluderer med at medlemmer av NCE Subsea bidra til å redusere gapet på etterspurt lokal kompetanse, spesielt ved å kvalifisere sjøfolk. Kvaliteten på lokalt produserte varer er fremdeles relativt dårlig, til tross for en helhetlig satsning på flere statlige nivåer for å oppnå lokalt innhold. Det er derfor grunn til bekymring for om den lokale kompetansen er tilstrekkelig til å absorbere mer avanserte innovasjonene som i økende grad vil utvikles i Rio de Janeiro i forbindelse med ulike samarbeidsavtaler. Triple Helix er et fornuftig verktøy for å utvikle den lokale subsea-industrien, og bygger på prinsipper som passer det brasilianske landskapet i større grad enn klyngemodellen som NCE Subsea representerer. Likevel kan visse karakteristika ved den norske klyngemodellen være gunstig for Rio Subsea Cluster. Funn tyder på at samarbeid mellom industri-akademia kan knyttes tettere dersom Rio Subsea Cluster trekker på norske erfaringer rundt gjennomføring av anvendte forsknings prosjekter .

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2268