Motstand som medvirkende kraft? En mikroetnografisk studie av meningsskaping og relasjoner mellom 1-3 år gamle barn og voksne i barnehagens på- og avkledningskontekst.

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i barnehagepedagogikk

Abstract

Denne oppgaven fokuserer på de yngste barnas muligheter for medvirkning innenfor barnehagens hverdagslige samspills - kontekster. Medvirkningsretten har sin forankring i Lov om barnehager og barnehagens Rammeplan. Min inngangsport for å drøfte medvirkning blir her å studere de yngstes måter å kommunisere motstand , samt søke å få økt forståelse for hvordan voksne ser, møter og tenker rundt slike uttrykksmåter. Metodologisk bygger undersøkelsen på et kvalitativt og mikroetnografisk forskningsdesign. Denne forskningstilnærmingen kombinerer teoretiske studier med innsamling av empiri fra levd hverdagsliv i en barnehagekontekst. Jeg tar utgangspunkt i postmodernistiske tilnærminger. Her er målet ikke å finne noen universelle sannheter, men å få frem ulike perspektiver og forståelseshorisonter. Jeg søker med dette etter innganger til kritisk refleksjon for å analysere samspill hvor de yngstes motstand uttrykkes og møtes. Teoretisk har jeg hentet inspirasjon fra ulike hold. Anerkjennelsesbegrepet slik det fremgår innenfor dialektisk relasjonstenkning (Schibbye 2009, Bae 2004), og begreper hentet fra ulik diskursanalytisk tenkning har gitt retning for observasjon og fortolkning. Materiale er samlet inn gjennom feltarbeid ved to barnehager, henholdsvis en småbarns-avdeling og en småbarns - base hvor tidsrammen var på en drøy måned pr. barnehage. Jeg gjorde videoobservasjoner av samspill mellom barn og voksne i påklednings og noen avkledningssituasjoner før/etter utelek på formiddagen. Dessuten gjennomførte jeg en fokussamtale rundt medvirkning med hver av de to personalteamene som var til stede sammen med barna i de to barnehagekontekstene. I tillegg skrev jeg feltnotater for å sikre at mine umiddelbare betraktninger og informasjon om kontekstuelle opplysninger skulle bli husket og bevart. Undersøkelsen får frem mange eksempler på de yngstes motstand. Hva som ”er” motstand er imidlertid ikke ”gitt”, men kan forstås som sosialt definert, da barns uttrykksmåter møtes og fortolkes ulikt av forskjellige mennesker. 8 Mine observasjoner viser barns motstand både gjennom bruk av språk og verbale utsagn, bevegelser, kroppsholdninger, stillhet, mimikk, lekenhet, munterhet o.a. Motstand peker seg ut som en uttrykksform de yngste kan kommunisere med mangetydighet og kompleksitet, mer eller mindre eksplisitt. Jeg finner at de yngstes vilkår for å fremme motstand som ”en søknad” om medvirkning, er høyst varierte. Undersøkelsen får frem eksempler på at konkurrerende diskurser «griper inn» i møte med de yngste barnas motstand. Diskurser som objektgjør barn i motstand, synes fortsatt å henge igjen, og gjør at motstand lett kan sees på mer som et problem enn en meningsskapende ytring. Samtidig synes det som de verdier medvirkningsretten er forankret i, også er til stede i barnehagefeltet, noe som skaper muligheter for at motstand blir møtt med åpenhet og respekt og samspill som rommer intersubjektivitet. Undersøkelsen viser flere eksempler på at voksne kommer barns motstand i møte og bringer den inn i dialoger preget av omsorg, lek og læring. Jeg ser dette som forenlig med en relasjonell forståelse av medvirkning og vil argumentere for ytterligere kritiske refleksjoner rundt omsorgsetikk og samspill, når de yngstes motstand inngår som del av det relasjonelle bilde.
The focus in this theses is on young children’s opportunities to participate in everyday interactive contexts at kindergarten. The right to participate is anchored in the Kindergarten Act and the Framework Plan for the Contents and Tasks of Kindergartens. My approach to examining the youngest children ’s opportunities for participation is to study the various ways in which they communicate resistance, as well as to try to gain an increased understanding of how adults view, deal with and reflect over such modes of expression. My study is built on a qualitative and micro-ethnographic research design, which combines theoretical analyzes with collection of empirical material of lived interactions in a kindergarten context. The study is grounded in post-modern approaches. The aim is not to find the Universal Truth, but to uncover differing perspectives and horizons. I hereby seek approaches for critical reflection in order to analyze interaction patterns in which young children’s resistance is expressed and promoted. In order to explore the topic theoretically, I have found inspiration from various sources. The idea of mutual recognition as used in dialectic relational thinking (Schibbye 2009, Bae 2004), and concepts taken from various discourse analytic approaches have guided observation and interpretation. The source material was collected through a fieldwork period at two units (children aged 1-3). The fieldwork was carried out in a month’s time, in each unit. During this time I conducted a number of video observations of interactions between children and adults, focusing only on clothes-changing situations before and after outdoor play. I also conducted a focus interview around participation with the personnel at each unit. In addition, I made field notes to ensure that my immediate impressions and information about the contextual information would be remembered and preserved. The analyzes show that resistance is a daily phenomenon among the youngest children in the kindergartens, and that it is evident in multiple forms of expression. Children might express resistance through verbal language, body language, body movements, silence, facial expressions, playfulness, mood, etc. It is problematic, however, to define what resistance “is”. 6 It seems to be socially defined, in the sense that children’s expressions are seen and interpreted in differing ways by different people. The conditions for the youngest children to promote resistance as “an application” for their participation, vary considerably. My findings indicate that competing discourses come into play during interactions when the youngest children’s resistance is expressed. It seems that discourses that objectify children’s resistance are still common, and this makes children’s resistance more easily viewed as a problem than something meaningful. At the same time, the values which the right to participation is based on, also seem to be present in the kindergarten, creating an opportunity for resistance to be met with an openness, respect and intersubjective interaction. I find in my material several examples of adults meeting children’s resistance constructively and bringing it into meaningful dialogues characterized by caring, play and learning. I interpret this as consistent with a relational understanding of participation, and will here argue for further critical reflections around care ethics and interaction, when the youngest children’s resistance becomes part of the relational scene.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2388