Møte med familievold i sosialtjenesten : Sosialarbeiderens forståelse og handlemåter

Author(s)

Publication date

2007

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Hva gjør sosialarbeidere i sosialtjenesten når vold er et tema i klientens livssituasjon? Hvordan forstås situasjonen og på hvilke måter kan sosialarbeideren hjelpe klienten? Dette var noen av spørsmålene jeg stilte meg ved oppstarten av denne studien. Hensikten med undersøkelsen var å få fram kunnskap om hvordan klienters erfaringer med familievold blir definert og forstått som en oppgave i sosialtjenesten, og hvordan dette påvirker sosialarbeidernes handlemåte. Oppgavens tema ligger i skjæringspunkt mellom tre kunnskapstemaer: Sosialarbeiderens handlemåte, familievold som problem i klientens liv og sosialtjenesten som kontekstuell ramme for sosialt arbeid. Studien har en kvalitativ design, basert på intervjuer med fem sosialarbeidere. Intervjuene startet med at sosialarbeideren ble bedt om å fortelle om den siste saken hvor klientens problem var vold i privatsfæren. Intervjuene ble analysert ut fra to teoretiske perspektiv; symbolsk interaksjonisme og diskursanalyse. Funnene viser at sosialarbeiderne engasjerer seg i ulike typer hjelpeprosesser med klienten. Et hovedfunn i studien er at sosialarbeiderens utforming av hjelperollen følger et bestemt mønster i mishandlingssaker. Mønsteret framstår som en standardoppfatning om vold i parforhold, i oppgaven forkortet til SVIP. Standarden utgjør en diskurs som styrer sosialarbeiderens måte å arbeide på. SVIP har klare forbindelser til mishandlingsdiskursen som har hatt stor innflytelse i hele samfunnet. Mye tyder det på at tolkningsrammene for å forstå klientens voldsproblem er for trange. Manglende tematisering i sosialtjenesten har lagt til rette for ”diskursiv import” av en standardoppfatning som genererer løsninger. Standarden er blitt en handlingsnorm som ensretter arbeidet med voldsutsatte kvinner. De analytiske funnene i oppgaven danner til sammen et situasjonsbilde som angår kunnskapssituasjonen for sosialarbeidere i sosialtjenesten når vold i privatsfæren er tema for klienten. I en videre tematisering blir det viktig å undersøke hvilke perspektiver sosialarbeideren ”leser” problemet med. Det blir viktig å utvide tokningsrammene for hvordan problemene defineres. Videre studier anbefales i samarbeid med høgskole eller universitet.
What kind of action does the social worker initiate when the client is subjected to family violence? How is the situation understood and in which ways can the social worker assist the client? These were questions inquiries I had at the outset of this study. The purpose of the study was to elaborate knowledge about how client experienced family violence is defined and understood as a theme to social workers in Welfare Service Units, and how this affects the social work actions towards the client. The theme of this research study includes tree elements; the social workers action, family violence as a subject in the client’s life and the welfare service as the contextual frame. The research has a qualitative design, based upon interviews with five social workers. The social workers were asked to elaborate on the last case where family violence was a theme. The data was analyzed within the theoretical perspectives of symbolic interaction and discourse analyses. The findings reveal that the social workers engage in the helping processes towards the clients in various ways. One particular result is that the social worker engaged in helping processes according to a specific pattern. The pattern reveals a standard comprehension of partner abuse (SCOPA- in Norwegian SVIP). The standard pattern forms a discourse which directs the social workers action. It seems like the conceptual frame of interpreting the client’s situation is too narrow. The lack of monitoring social work with violence as a knowledge theme in Social Welfare Units has made the service open to “discourse import” of a standard which generates its own solutions. The standard has become a norm of action which prescribes the same solution in every case. The results create an image regarding the conception of the state of art for social workers in Social Welfare Units. The findings imply systematic inquiries of social workers conceptualization of the theme. It will be important to widen the conceptual frames of the defining process. Further studies are recommended.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/293