Mestringsressurser hos mennesker med langvarige generaliserte muskelskjelettlidelser med smerteproblematikk : en kvantitativ studie av mestringsressurser før og inntil ett år etter smertemestringsrehabilitering

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Document type

Description

Master i familiebehandling

Abstract

Introduksjon: Det salutogene perspektivet utforsker hvorfor noen mennesker holder seg frisk til tross for påkjenninger i livet. En ”opplevelse av sammenheng” er det salutogene svaret på dette spørsmålet, og angir menneskets opplevelse av tilværelsen som begripelig, håndterbar og meningsfull. Det teoretiske begrepet opplevelse av sammenheng er operasjonalisert i Sense of Coherence Scale-SoC-29, som måler mestringsressurser. Langvarige muskelskjelett- lidelser med kroniske smerter er en av de største helseutfordringene i vårt samfunn, med store konsekvenser for både pasient, familie og omgivelsene. Pasienters kapasitet til å håndtere stressorer, som kroniske smerter, kan måles ved SOC-29 og antas å kunne predikere helse. Formål: Å beskrive og utforske mestringsressurser (SoC-29) hos pasienter med langvarige muskelskjelettlidelser og kroniske smerter som har gjennomgått tverrfaglig gruppebasert smertemestringsrehabilitering. Design og metode: Studien er deskriptiv med en prospektiv longitudinell design uten kontrollgruppe og randomisering. SoC-29 og demografiske data ble innhentet fra 27 pasienter ved fire måletidspunkt; før og inntil ett år etter rehabiliteringsopphold. Cronbach’s alfa for SoC-29 i denne studien var 0.92. Resultater: Studien finner at SoC-29 økte signifikant for pasienter med kategorisert svak SoC ved innkomst, hvor nivå av SoC-29 synes å predikere endring. Verken alder, utdanning, sivilstatus, barns alder eller arbeidsstatus bidro til å forklare endring i SoC-29. SoC-29 var signifikant lavere hos pasienter med små barn enn hos pasienter med voksne barn. Pasienter med høyere utdanning hadde signifikant lavere SoC-29 enn pasienter med videregående skole. Alder, sivilstatus og arbeidsstatus bidro ikke til å forklare variasjon i SoC-29. Konklusjon: Studien antyder at nivå av SoC-29 er en bedre predikator for endring enn demografiske variabler og at livssituasjon og familieforhold heller enn demografiske variabler i seg selv forklarer variasjon i SoC-29. Videre forskning bør undersøke om endring av SoC-29 opprettholdes ut over ett år, samt utforske relasjonen mellom SoC-29 og andre parametre som stress, smerter, livskvalitet, sosial støtte og mental helse. Individoverskridende intervensjoner som øker sosial støtte, inkluderer pårørende og ivaretar et familiefokus bør utforskes i relasjon til SoC.
Introduction: A salutogenic perspective explores why some people manage to stay well despite major strains in life. A “Sense of Coherence” is the salutogenic answer to this question; and specifies to what extent people perceive life as comprehensive, manageable and meaningful. The theoretical SoC concept was operationalized in The Sense of Coherence Scale (SoC-29), and assesses coping resources. Long-term musculoskeletal pain is one of the major health challenges in our society, contributing severe consequences for patients as well as family and surroundings. A patient's ability to manage stressful situations, as chronic pain, can be assessed by the SOC-29 and has been proposed to predict health. Study objective: To describe and investigate coping resources (SoC-29) in patients with long-term musculoskeletal pain attending group based multidisciplinary pain management rehabilitation. Design and methodology: The present study is descriptive with a longitudinal design without randomization and control group. Data from SoC-29 and demographics has been collected form 27 patients at four time points; before and up till one year after attending rehabilitation program. The Cronbach’s alpha for SoC-29 in this study was 0.92. Main results: SoC-29 increased significant during one year follow-up for patients with categorized weak SoC-29 at baseline. Level of SoC-29 seems to predict change; however age, level of education, marital status, child’s age and work status did not contribute to explain change in SoC-29 during one year follow-up. SoC-29 was significant lower in patients having under aged children than patients having children past 18 years of age. Patients with a collage degree shoved significant lower SoC-29 than patients with high school degree. Age, marital status and work status did not contribute to explain variance in SoC-29. Conclusion: This study purpose that level of SoC-29 is a better predictor for change then demographics, and that life conditions and family life rather than demographics alone explain variation in SoC-29. Future studies should investigate if change sustain longer than one year; as well as explore the relation between SoC-29 and other parameters like stress, pain, quality of life, social support and mental health. Interventions seeking to increase social support, including relatives and targeting the family setting should be explored in relation to SoC.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1826