Mellom makt og hjelp - En analyse av barnevernsarbeiderens refleksjoner av egen rolle i posisjonen mellom makt og hjelp

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

I denne studien har jeg utforsket barnevernsarbeiderens posisjon mellom makt og hjelp ved hjelp av problemstillingen: Hvordan reflekterer barnevernsarbeideren over sin rolle i posisjonen mellom makt og hjelp? Jeg har valgt problemstillingen ut fra egen interesse og erfaring fra barneverntjenesten, men også med bakgrunn i, at jeg tenker at dette er et tema som med fordel kan belyses i større grad. Jeg mener studien kan fortelle oss noe om hvordan barnevernsarbeideren reflekterer, og hvilke prosesser barnevernsarbeideren forholder seg til i sin utførelse av arbeidet. Gjennom kvalitative intervju har 4 barnevernsarbeidere fra 2 ulike barneverntjenester fortalt om 2 saker hver, fra oppstart av sak, og frem til status i sakene på intervjutidspunktet. Underveis i fortellingene har barnevernsarbeideren reflektert over vurderinger som ble tatt, ulike situasjoner, opplevelser og arbeidet de gjør. Jeg valgte å ta for meg voldssaker som et kriterie for type bekymring i sakene. Den ene av de to sakene som ble fremlagt, var preget av at foreldrene ikke var enige i bekymringen og viste motstand mot samarbeid med barnevernet. Den andre av de to sakene, var preget av en enighet om bekymringen og et samarbeid. Grunnen til dette valget av type sak, var at jeg fra egen erfaring var kjent med, at voldsproblematikk skapte et spesielt trykk på rollen mellom makt og hjelp. Nettopp fordi disse to perspektivene ved posisjonen, kom tydeligere til syne, i en type arbeid hvor en eventuell akutt fare for barnet kontinuerlig måtte vurderes. En slik type bekymring spisser derfor refleksjonene inn mot denne ”mellomposisjonen” som er så kompleks ved barnevernsarbeid. Jeg brukte relasjon og makt som analytiske begrep og analyserte datamaterialet gjennom et interaksjonistisk perspektiv. Mitt fokus i studien var på relasjonen mellom barnevernsarbeideren og klienten. For å sette rammen for teorikapittelet trakk jeg inn teori som omhandlet interaksjoner, relasjoner og makt. Jeg trakk inn sosiologen George Herbert Mead, som er sterkt knyttet til mikrososiologi og symbolsk interaksjonisme. Jeg brukte også Foucault og Bourdieus teorier om makt for å beskrive maktbegrepet. Med dette rammeverket analyserte jeg frem like og ulike temaer som barnevernsarbeiderne reflekterte rundt i arbeidet med familiene. Et sentralt funn i analysen var at hvorvidt barnevernsarbeiderne opplevde å komme i posisjon til å hjelpe familien, hadde sammenheng med hvilken relasjon og tillit de klarte å bygge mellom seg og klienten. Dette hadde igjen sammenheng med grad av bekymring i saken. Studien fikk også frem at barnevernsarbeiderens refleksjoner ofte handlet om strategier i møte med klienten. Å tilpasse seg og helst ”møte klienten der de er” ble sett på som viktig. Opplevelsen av avmakt, refleksjoner rundt metodebruk og kompleksiteten mellom lovgivningens mål og virkelighetens praksis var også sentrale funn. Som en følge av dette håper jeg at studiens funn kan bidra til refleksjon, og være et supplement til debatten om dilemmaer i barnevernsarbeid.
In this study I explored how child welfare workers reflect over their role in the position of power and help. I have chosen the topic due to personal interest and experience in child welfare services, but also because I believe that there is much to learn from understanding how child welfare workers reflect, and the processes they employ in the execution of their work. I conducted qualitative interviews of four child welfare workers (from two distinct offices), each whom described two cases from the timepoint of when the worker started the case until the time of my interview. During the narratives, the child welfare workers reflected on assessments that were taken, different situations encountered, various experiences and the work they do. I chose to focus my study exclusively on cases opened due to issues of violence. One of the two cases submitted was impacted by the parents not agreeing with the child welfare worker concern, and resisting cooperation with the services offered, whereas the second case was characterized by agreement on the concern and cooperation. The reason for my focus on these types of cases stems from my own experience that issues of violence create a special tension on child welfare workers’ role balancing power and help, particularly when a child’s safety is at risk and needs to be constantly evaluated. This type of concern narrows the reflections towards this "intermediate position" which is so complex in the field of child welfare. I used relational and power as analytical concepts and analyzed the data through an interactional perspective. My focus in this study was the relationship between the child welfare worker and client. In the theoretical chapter, I focused on theories regarding interactions, relationships and power. I cited the sociologist George Herbert Mead, whose work is strongly rooted to microsociology and symbolic interaction. I also used Foucault and Bourdieu's theories of power to describe the concept of power. With this framework, I analyzed both shared and unique themes child welfare workers reflected upon in working with families. A key finding of this analysis was the degree of success child welfare workers achieved in placing themselves in position to help the family, was correlated to the relationship and trust they managed to build with the client. This was again related to the degree of their concern in the case. The study has also revealed that child welfare workers’ reflections often focused on strategies in the face of the client. To adapt and "meet the client where they are" were seen as important themes. The experience of powerlessness, reflections on the methodology and complexity between legislative goals and real practice were also key findings. I hope that these findings may contribute to reflection, and lead to dialogue on the dilemmas confronted in child welfare work.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3396