Matmiljø og helsefremmende adferd blant elever på ungdomsskolen. En kvalitativ studie om rektorer og læreres perspektiver

Author(s)

Publication date

2016

Series/Report no

MAEH;2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Usunne matvaner og lite fysisk aktivitet knyttes til økende forekomst av overvekt og fedme blant både barn, ungdom og voksne. Forebyggende folkehelsearbeid rettet mot den yngre delen av befolkningen anses som viktig for å snu denne helsefarlige trenden. Miljøfaktorer har en sentral rolle i forebyggende helsearbeid ettersom individets mulighet for helsefremmende adferd påvirkes i betydelig grad av miljøet de lever i. Skolemiljøet anses som en egnet arena for forebyggende arbeid blant ungdom. For å kunne tilrettelegge et helsefremmende skolemiljø for ungdomsskoleelever trengs det bedre forståelse av organiseringen på skolen, samt hvilke faktorer i miljøet som anses å påvirke elevenes mulighet til å ta sunne matvalg og til å være fysisk aktive i skoletiden. Målsetting: Undersøke skolens matmiljø og rektorers og kontaktlæreres oppfatning av muligheter og utfordringer for at elever kan ha en helsefremmende adferd på skolen. Metode: Studien har en kvalitativt forskningsdesign med en qualitative descriptive (QD) tilnærming. Individuelle forskningsintervjuer (dybdeintervju) er benyttet som datainnsamlingsmetode. Utvalget bestod av rektorer og lærere på ungdomsskoler i Øvre Romerike. Totalt baserer studien seg på datamateriale fra 12 intervjuer (6 rektorer og 6 lærere), fra seks forskjellige skoler. Alle kommunene i regionen er representert. Resultater: Skolekantina fremstod som viktig for matmiljøet på ungdomsskolene. Åpningstidene i skolekantina varierte fra 2-5 dager i uken. Det var lite variasjon i matvareutvalg, drikkeutvalget bestod hovedsakelig av sukkerholdig drikke (iste og Litago) og det var liten tilgang på frukt og grønnsaker. Informantene mente at foreldrene har hovedansvaret for elevenes matvaner, men følte et medansvar gjennom å kunne ha et godt kantinetilbud. Praktisering av regelverk som påvirker matmiljøet ble ansett å bidra positivt på elevenes matvaner. Informantene oppfattet at elevarrangerte aktiviteter skapte aktivitet blant ungdommene. Derimot mente de at hyppig mobilbruk medførte mye stillesittende adferd. Skoleansatte anså mangler i skolens struktur samt begrensede økonomiske ressurser som utfordringer knyttet til tilrettelegging av et helsefremmende miljø for elevene. Konklusjon: Resultatene i studien bidrar med innsikt i organiseringen av mat og måltider samt fysisk aktivitet på ungdomsskolene. Funnene antyder at skoleansattes holdninger om ansvar for elevenes helse trolig påvirker skolens interne organisering av mat og måltider, samt fysisk aktivitet. Den interne organiseringen på skolen kan igjen påvirke hvorvidt skolemiljøet fremmer eller hemmer sunne valg.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3391