Lek og alvor - å uttrykke seg selv og det man tenker eller føler gjennom skapende og spontan handling i en skapende prosess

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i estetiske fag

Abstract

Oppgaven beskriver en enkeltcase-studie hvor anvendelse av psykodrama og andre kreative uttrykksformer blant en gruppe mennesker i rusbehandling undersøkes. Utgangspunktet for studien var å finne ut mer om hvordan psykodrama og kreative uttrykksformer kan supplere personlig utviklingsarbeid for personer som kan ha en utfordring med å uttrykke tanker og følelser verbalt. Problemstillingen var: Hvordan beskriver mennesker i rusbehandling deltagelse i en gruppe som anvender psykodrama og andre kreative uttrykksformer, og hvordan kan disse opplevelsene bidra til estetiske erfaringer? Formål med undersøkelsen var å undersøke deltakeropplevelse og hvordan arbeid i en slik gruppe kan bidra til estetiske erfaringer. Det foreslås noen betydningsdimensjoner for deltakerne med utgangspunkt i deres subjektive beskrivelser, og ved drøfting opp mot teori. Sentrale teorier er John Dewey og hans teori om estetisk erfaring og Jacob L. Moreno, med særlig vekt på spontanitetsteorien. Kunstnerisk mediering beskrives i forbindelse med den estetiske erfaring. Undersøkelsen benytter en kvalitativ metode med et utforskende og fleksibelt forskningsdesign med innspill fra kunstbasert forskning. Undersøkelsen plasserer seg innenfor samfunnsvitenskapelig og kunstfaglig forskning hvor deltakende observasjon, spørreskjema samt utdypende kvalitativt individuelt intervju benyttes samt noen metoder fra kunstbasert forskning. Eklektisk analyse er benyttet og presentasjon av empiri og drøfting tar form som en polyfonisk samtale hvor intensjonen er at både bredden og dybden ved empirimateriale ivaretas. Empiri og drøfting presenteres gjennom to nivå: gruppenivå og individnivå, med en hovedvekt på individnivå, hvor deltakerne beskriver hendelser og opplevelser fra gruppen som opplevdes positive og/eller betydningsfulle for dem. Det trekkes også inn et perspektiv fra to deltakere som ikke var så positive. Case studien viser at anvendelsen av psykodrama og andre kreative uttrykksformer i gruppe åpner for et annerledes sosialt rom, som gir rom for estetiske erfaringer for noen av deltakerne. Det tyder på at sosial-estetiske erfaringer genererer kunstnerisk mediering som fremmer spontanitet og samarbeid. Gjennom slike erfaringer kan meningsfylte endringsbevegelser settes i gang som bringer mennesker i rusbehandling videre med økt mot, åpenhet, selvfølelse og selvtillit på sin vei mot å tråkke opp en rusfri sti for seg selv. Det kan være et bidrag og supplement sammen med rusbehandling for å finne frem til det verbale språket for tanker og følelser, men videre forskning er nødvendig for å si noe mer om mulige sammenhenger, betydning og effekt.
The thesis describes a single case study where the use of psychodrama and other creative forms of expression among a group of people in drug treatment is investigated. The starting point for the study was to find out more about how psychodrama and other creative forms of expression can supplement personal development for people who may be challenged to express their own thoughts and feelings verbally. The research question was: How do people in drug treatment describe participation in a group that uses psychodrama and other creative forms of expression, and how can these experiences contribute to aesthetic experiences? The purpose of the survey was to investigate participant experience and how work in such a group can contribute to aesthetic experiences. Some significance dimensions are proposed for the participants based on the participants' subjective descriptions, and by discussing theory. Central theories are John Dewey and his theory of aesthetic experience and Jacob Levy Moreno, with particular emphasis on spontaneity theory. Artistic mediation is described in connection with the aesthetic experience. The study uses a qualitative method with an exploratory and flexible research design drawing on art-based research. The survey is based on social science and art research, where participatory observation, questionnaires and indepth qualitative individual interviews are used. Eclectic analysis is used and presentation of empirical data and discussion takes the form of a polyphonic conversation, where the intention is to ensure that both the breadth and the depth of empirical material are accounted for. Empirical data and discussion are presented through two levels: the group level and the individual level, with a main emphasis at the individual level, where participants describe events and experiences from the group that they found to be positive and/or significant to them. It also draws a perspective from two participants who were not so positive. This case study shows that the use of psychodrama and other creative forms of expression in a group creates an opening for a different social space, which provides room for aesthetic experiences for some of the participants. This suggests that social-aesthetic experiences here generate artistic mediation that promotes spontaneity and collaboration. Through such experiences, meaningful change movements can be initiated that bring people in drug treatment forward with increased courage, openness, self-esteem and self-confidence on their way to stepping up a drug-free path for themselves. It may be a contribution and supplement along with drug treatment to find the verbal language of thoughts and feelings, but further research is needed to say something more about possible contexts, meaning and effect. Keywords: psychodrama, aesthetic experience, spontaneity, creative action, drug treatment, group-based method, participant experience

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6700