Læring for fremtiden - i og om skolen : en kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Document type

Description

Master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Abstract

Enslige mindreårige flyktninger som skal bo og leve i Norge, viser stor motivasjon til å gå og være på skolen. Ikke bare gir skolen den nødvendige formelle utdanningen - den er også en inngangsport til arbeid og integrering i det norske samfunnet forøvrig. Det er derfor et paradoks at det er et så høyt frafall blant flyktningelever i videregående opplæring. Denne studien søker å belyse hvordan enslige mindreårige flyktninger opplever møtet med den videregående skolen, og hva som kan fremme og hemme deres muligheter for gjennomføring av skoleløpet. Det viser seg at frafallet kan skyldes flere faktorer. Kort eller avbrutt skoleløp fra hjemlandet gjør at mange synes det er vanskelig å forstå den norske kulturen generelt, og den norske skolekulturen spesielt. Overgangen mellom (skole)kulturen i hjemlandet og i Norge er stor. Mange enslige mindreårige sliter også med traumatiske opplevelser fra hjemlandet og under flukten til Norge. Hverdagsbekymringer, savn etter familie i hjemlandet, konsentrasjonsvansker, og - sist men ikke minst - manglende språkkompetanse påvirker denne elevgruppens evne til å fullføre skolegangen. I tillegg må de orientere seg i det nye samfunnet uten foreldre eller familie som nære støttepersoner. Ti unge enslige flyktninger som var elever på videregående skoler i en større kommune på Østlandet ble intervjuet og observert på skolen og i klasserommet over en periode på to måneder. Alle var gutter i alderen 17-23 år og hadde bakgrunn som enslige mindreårige. I tillegg ble tre rådgivere og to lærere intervjuet. For å analysere de enslige mindreåriges skolesituasjon, trekker oppgaven inn flere teoretiske perspektiver. Sosiokulturell teori anvendes, fordi den vektlegger at læring oppstår i samhandling med andre mennesker i en bestemt sosial og kulturell kontekst. Hoëms teori om verdi- og interessefellesskap ble valgt for å belyse utfordringene flyktningungdommene møter når de skal tilpasse seg norsk kultur, samt hvordan dette møtet utspiller seg i skolen. For å diskutere den sosiale ulikheten som viser seg i gjennomføring av skoleløpet, gjøres det bruk av Bourdieus utdanningssosiologi. I oppgavens konklusjon fremheves det at det er avgjørende med støtte og veiledning fra voksenpersoner tilknyttet skolesituasjonen for denne elevgruppen. Dette gjelder særlig tilgang til «brobyggere», i form av rollemodeller som kommer fra en kultur som har likheter med elevenes kultur fra hjemlandet. Disse brobyggerne kan ha en viktig funksjon for at barn og unge med flyktningbakgrunn forstår skolens betydning i det norske samfunn samt opplever sammenheng og mening mellom fortid og fremtid.
This master's thesis will look at a particularly vulnerable group of immigrant students in upper secondary schools, namely unaccompanied refugee minors. Unaccompanied minors shows high motivation to complete schooling. The school provides the necessary formal education, as well as is a gateway for integration into Norwegian society. However, many refugee students fail to complete upper secondary education. The thesis seeks to examine how unaccompanied refugee minors experience the encounter with the upper secondary school system, and to identify factors that promote or inhibit their opportunities for school completion. There is a high dropout rate among this group of immigrant students for several reasons. Short or interrupted schooling from their home country means that many students may have difficulty understanding the Norwegian culture and the Norwegian school culture in particular. The transition between the educational culture in the country and in Norway is demanding. Many struggle to cope with traumatic experiences from their home country. Everyday hassles, concerns for the family in their home country, sleep and concentration problems, as well as language problems, affect this student group’s ability to complete their education. In addition, they must orient themselves in a new society without parents or other close support persons. Ten unaccompanied minor boys, who were students at upper secondary schools in a larger municipality outside Oslo, were interviewed and observed during a period of two months. In addition, three counselors and two teachers were interviewed. To analyze the findings, three main theoretical approaches are used. Sociocultural theory is applied as it emphasizes that learning occurs in interaction and collaboration with other people in a social and cultural context. Hoëm’s theory has been used to elucidate the challenges encountered in adapting to Norwegian culture, transition between a native culture to another, and how this encounter takes place in school. To discuss the social inequality regarding educational attainment and secondary school completion, Bourdieu’s theory of education sociology of education is applied. The thesis concludes that it is important for unaccompanied minor refugees to get support and guidance from adult persons associated with the school situation for these unaccompanied minors. Significant others are particularly important as «bridge builders», that is role models that come from a culture similar to that of the students home country. These persons may be important for children and young people from minority and refugee backgrounds in helping them to understand the school's relevance for their lives in Norway, and providing a sense of coherence and meaning between their past and their future.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1877