Kimerika - En levedyktig symbiose?

Author(s)

Publication date

2012

Series/Report no

Vardøger;33

Publisher

Vardøger

Document type

Abstract

Etter århundreskiftet har verdensøkonomien vært preget av en særegen form for etterspørselsvekst i USA og av den raske kapitalistiske utviklingen i Kina. Både USA og Kina har voksende inntektsulikhet, men ellers har de funda-mentalt forskjellige vekstmodeller. USAs økonomiske vekst er i stor grad drevet av forbruk, Kinas av investeringer og eksport. Med stor ulikhet og stagnerende lønninger har forbruksveksten i USA vært drevet av gjelds-finansiering med grunnlag i aktivabobler. I Kina har inntektsulikheten forsterket økonomiens avhengighet av investeringer og eksport. Forskjellen mellom USA og Kina skaper i en viss forstand et symbiotisk avhengighets-forhold, et «Kimerika».1 USAs etterspørselsvekst har skapt markeder for Kinas industrivekst. Billig kinesisk import holder inflasjonen nede i USA, og Kinas overskuddssparing finansierer statsgjeld og holder nede rentenivået i USA. «Kimerika» har oppstått innenfor rammene av et internasjonalt papir-pengesystem med flytende valutakurser og store kapitalbevegelser. Den internasjonale finanskrisa i 1931 dannet opptakten til nesten 40 år med valuta- og kapitalkontroll, formalisert gjennom Bretton Woods-avtalen i 1944. USAs betalingsbalansekriser, framveksten av eurodollar-markedet og gull-dollar-systemets sammenbrudd var ensbetydende med denne avtalens endelikt i 1973. Valutakursene ble flytende, dvs. markedsbestemte og de ledende landene i verdensøkonomien avskaffet kontroll med kapitalbevegel-ser. Samtidig beholdt den amerikanske dollaren sin rolle som internasjonalt betalingsmiddel og reservevaluta. Systemet som ble innført fra 1973 og utover, kan kalles en papirdollarstandard med frie kapitalbevegelser. Disse endringene åpnet muligheten for på den ene siden USAs vedvarende og store handelsunderskudd, og på den andre siden særlig Japans og deretter Kinas store handelsoverskudd med USA. I tillegg økte USAs offentlige under-skudd. En betydelig del av disse offentlige underskuddene ble finansiert av utenlandske, særlig østasiatiske, kjøp av amerikanske statsobligasjoner.

Keywords

Version

Forlagets pdf

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1433