IPLOS – et nyttig kommunalt styringsverktøy? : mellom statlige intensjoner og lokal praksis

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Behovet for styringsinformasjon i pleie- og omsorgssektoren øker med innføringen av Samhandlingsreformen og staten legger til grunn at kommunene har nytte av systemet IPLOS (Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk) til å drøfte prioriteringer i egen kommune. En evaluering og en brukerundersøkelse om IPLOS i 2007 gir et mer nyansert bilde av systemets potensial som kommunalt styringsverktøy. Staten på sin side har behov for informasjon som beskriver om og hvordan kommunene følger opp nasjonale mål og prioriteringer. Oppgaven belyser spenningsfeltet mellom statlig styring og lokalt handlingsrom i en studie av IPLOS som styringsverktøy i kommuner. Problemstillingen lyder: Er IPLOS et nyttig styringsverktøy for kommunale prioriteringer i pleie- og omsorgssektoren? Studien er gjennomført i 13 kommuner som utgjør regionen Romerike og den har en organisasjonsteoretisk innfallsvinkel med fokus på tre perspektiver; instrumentelt perspektiv, kulturperspektiv og myteperspektiv. Data er samlet inn i en webbasert spørreundersøkelse utsendt til ledere på ulike nivåer i alle kommunene og i intervjuer med utvalgte nøkkelinformanter – kommunalsjefer – i 5 av dem. Av utvalget på 252 respondenter i den webbaserte spørreundersøkelsen, svarte 104. Dette utgjør 41 % svar. Undersøkelsen ble utarbeidet med bakgrunn i to underspørsmål til problemstillingen. I hvilken grad bruker kommuner informasjon fra IPLOS som styringsgrunnlag for egne prioriteringer og hva (hvilke variabler) påvirker kommuners bruk av IPLOS-statistikk som styringsgrunnlag? Studien gir ingen entydige svar på om IPLOS er et nyttig kommunalt styringsverktøy. IPLOSstatistikk synes å bli brukt i varierende, men begrenset grad, som styringsgrunnlag i kommunene på Romerike. Variabler og forhold som ser ut til å påvirke kommuners bruk av IPLOS-statistikk som styringsgrunnlag er forankring av systemet som styringsverktøy, lederes holdninger til systemet, om de har tillit til dataene, opplæring, kompetanse og kapasitet, samt deltakelse i effektiviseringsnettverk. Flere ledere oppfatter IPLOS som et ressurskrevende og utilgjengelig system, med begrensede rapportmuligheter lokalt. De organisasjonsteoretiske perspektivene gir alle forklaringskraft til funnene, i ulik utstrekning. Studien konkluderer med at IPLOS har potensial som kommunalt styringsverktøy, avhengig av forankring av systemet, systematisk opplæring og gode rapportmuligheter lokalt. Dette er viktige funn, særlig knyttet opp mot innføringen av Samhandlingsreformen. Til slutt understrekes det at studien er liten i målestokk og at mulige sammenhenger bør studeres nærmere i en større studie.
IPLOS – A useful local governmental tool? Between central government intentions and local government practice The central government requires information that describes whether and how local authorities follow up the national goals and priorities and it expects that municipalities will benefit from the system IPLOS (individual-based nursing and care statistics) in management. An evaluation and a user survey about IPLOS in 2007, is more nuanced about the system's potential as local management tool. This thesis highlights the tension between central government intentions and local government practice in a study of IPLOS as local governmental tool. The primary question is formulated as follows: Is IPLOS a useful tool for local government priorities in the nursing and care sector? The study is conducted in 13 municipalities that make up the region Romerike. It uses three organization theoretical perspectives: instrumental perspective, cultural perspective and myth perspective. Data is collected in a web-based survey distributed by e-mail to managers at various levels in all municipalities and in interviews with five selected key informants in five of the municipalities. 104 of totally 252 respondents answered the survey, which give 41% response rate. The survey was based on two sub-questions from the primary question. To what extent does municipalities use information from IPLOS as a basis for own priorities and what (which variables) affect use of IPLOS as a local governmental tool? The study provides no clear answer to whether IPLOS is a useful local governmental tool. It seems that IPLOS-statistics only to a small extent is used as a basis for priorities in municipalities in Romerike. Variables that appear to influence whether IPLOS statistics are used or not used, are managers' opinion on the system and whether they have confidence in the data, skills, expertise and capacity, as well as participation in efficiency networks. Some managers perceive IPLOS as a resource-intensive system, and that the data is unavailable to managers, because of limited reporting facilities. All three theoretical perspectives have explanatory power of the findings, although to different extent. The study concludes that IPLOS has potential as a local governmental tool, but it depends on anchoring of the system, skills and expertise in using the system and locally reporting facilities. These are important findings, especially related to the implementation of the new health and care reform – Samhandlingsreformen. Finally it is emphasized that the study is limited, and that potential contexts should be studied further in a larger scaled study.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1307