Idrett som pedagogisk verktøy i hiv/aids-arbeid: Hvordan blir idrett benyttet som pedagogisk verktøy i kenyanske og zambiske idrettsorganisasjoner tilknyttet Kicking AIDS Out?

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i grunnskoledidaktikk

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie med problemstillingen: «Hvordan blir idrett benyttet som pedagogisk verktøy i kenyanske og zambiske idrettsorganisasjoner tilknyttet Kicking AIDS Out?». Læringsteorier som situert læring, peer learning og learning by doing har vært teoretiske perspektiver for oppgaven. Empirien som har blitt presentert har kommet fram gjennom deltagende observasjon (Fangen, 2010), semistrukturerte intervju (Kvale & Brinkmann, 2009) og dokumentanalyse (Duedahl & Jacobsen, 2010). Feltarbeidet kjennetegnes som et multi-sited fieldwork (Marcus, 1995), og har foregått over seks uker i Nairobi og Lusaka. Samtlige organisasjoner som har blitt besøkt er tilknyttet Kicking AIDS Out (KAO). KAO er et konsept som handler om å bruke sport som et virkemiddel for utvikling, og et internasjonalt nettverk av organisasjoner som arbeider ved å bruke sport og fysisk aktivitet for å øke bevisstheten rundt HIV/AIDS og for å motivere til holdningsendringer (Chipande, 2010). Fremstillingen av resultatene er todelt. Første del er basert på observasjoner og viser hvordan KAO drives i ulike fellesskap og organisasjoner. Her blir fem ulike case presentert. Hver case representerer en meningskategori (Kvale & Brinkmann, 2009) og viser ulike måter KAO blir brukt som en del av fysisk aktivitet og idrett. Andre del er hovedsakelig basert på intervju med ledere utdannet gjennom KAOs lederstige og er knyttet til idealer og holdninger om hvordan informantene mener KAO skal drives. Intervjuene har blitt meningsstrukturert gjennom narrativer (idib) og er så sydd sammen til to ulike profiler. Resultatene viser at det er en rekke ulike måter man kan bruke idrett og fysisk aktivitet som et pedagogisk verktøy for å fremme kunnskaper og holdninger rundt HIV/AIDS. Linken som knytter idrett opp mot disse kunnskapene og holdningene er ofte samlet i begrepet life skills. Begrepet betegner personlige ferdigheter KAO mener man kan tilegne seg under idrettsaktivitet og senere bruke utenfor idrettsarenaen i kampen mot HIV/AIDS. Det er mange utfordringer knyttet til læringsprosessen som er forventet under KAO-aktiviteter. Mangel på en tydelig sammenheng mellom den fysiske aktiviteten og det ønskede læringsutfallet, praksisfellesskap uten kontinuitet og lav inkludering er blant utfordringene som blir beskrevet i oppgaven. Gjennom kontinuitet i praksisfellesskapet, inkludering av legitime perifere deltakere og ved å utdanne kompetente instruktører har man likevel mulighet til å utnytte potensialet som ligger i KAO-aktivitetene i forhold til læring av kunnskaper som kan minimere risikoen for HIV-smitte blant barn og unge. De fleste informantene er overbevist om at idrett er et egnet verktøy for å øke kunnskaper og holdninger rundt HIV/AIDS. De mener at idrettens tiltrekningskraft gir et godt utgangspunkt til å samle barn og unge, og at KAO-aktivitetene kombinerer idrett og tillæring av kunnskap på en hensiktsmessig måte. Til tross for at majoriteten av informantene deler denne oppfatningen mener en av informantene at fokuset på HIV/AIDS burde fjernes fra idrettsarenaen. Han mener at KAO tar læringsinnholdet ut av idretten ved å fokusere på HIV/AIDS fremfor temaer som kan knyttes direkte til idretten. Hans syn er at KAO i all hovedsak burde bistå medlemsorganisasjonene i å bygge opp stabile seriesystemer. Feltarbeidet, empirien som har kommet fram og de tilgjengelige materialene har gitt meg innsikt i KAOs arbeid og en større forståelse av hvordan idrett blir brukt som et pedagogisk verktøy i HIV/AIDS-arbeid i Afrika sør for Sahara. Denne innsikten mener jeg at også er overføringsbar til det norske skolevesenet.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2135