I morgen var jeg alltid et barn: Etnodramaets potensiale til å belyse barnets opplevelse av å bli utsatt for psykisk vold og dets påvirkning på selvbildet

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i estetiske fag

Abstract

Hensikten med denne studien er å sette fokuset på psykisk vold mot barn og dets påvirkning på selvbildet. Med bakgrunn som et av de voldsutsatte barna, utforsker masterstudenten sin egen og andres opplevelse av å bli skadet med ord, gjennom utarbeidelsen av et etnodrama. Pennen er mektigere enn sverdet hevdes det, likevel havner denne voldsformen i skyggen av fysisk misbruk. Hovedsakelig grunnet dets evne til å maskere seg i verbalitet, bak ordene, i mellomrommet av ord og i stillheten etter dem. Derfor søker studenten til teaterkunsten for å finne uttrykksformer som kan skape forståelse for barnets opplevelse av psykisk vold. Med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming og et utgangspunkt i narrativ teori, har studenten innhentet historier fra seks informanter som har vært utsatt for psykisk vold i barndommen av deres foreldre. Disse historiene har skapt fundamentet for utarbeidelsen av et etnodrama som belyser deres historier. Studien resulterte i etnodramaet I morgen var jeg alltid et barn, som inneholder elementer fra alle informantenes livshistorier, fortalt gjennom en narrativ fiksjonsramme. Denne studien konkluderer med at individuelle erfaringer av psykisk vold skaper universelle tanke- og handlingsmønster hos barna. Deres opplevelse av å være alene, kan igjennom etnodramaet formidle at paradoksalt nok er det denne følelsen som knytter dem sammen i et felleskap. Gjennom etnodramaets dramaturgiske grep og bruken av symbolikk, kan teaterets fiksjon belyse det virkeligheten ikke er i stand til å sette ord på.
The purpose of this study is to direct attention to psychological violence against children and its impact on the self. With a background as one of these children herself, the master student explores others, as well as her own experiences of being diminished by words. The pen is mightier than the sword, it is claimed. Nevertheless, this form of violence is hidden in the shadows of physical abuse. Mainly because of its very nature of hiding in plain sight, behind the words, in the pauses between them and in the silence after them. Therefore, the student seeks to the art of theatre, in pursuit of other forms of expression that might enhance the understanding of the child’s experience of being exposed to this form of violence. With a hermeneutic phenomenological approach and a basis of narrative theory, the student has collected stories from six informants who has been exposed to psychological violence in childhood by their parents. These stories have created the foundation of the design of an ethnodrama which exposes their stories. The result of the study is the ethnodrama I morgen var jeg alltid et barn, which inhabits elements form all the informant’s life stories, told through the narrative of a fictional frame. The study concludes with that the individual experience of psychological violence creates universal patterns of thought and behavior within the children. Their experience of being alone, can be paradoxically, through the ethnodrama, convey that it is this feeling that binds them together in a sort of community. Through the ethnodrama’s dramaturgical tools and the use of symbolism, fiction created through theatre has the ability to illuminate what the reality is not capable of putting into words.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6496