Hvordan vokte vokterne? En komparativ analyse av norsk og svensk innsynspraksis i avsluttede straffesaker

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i journalistikk

Abstract

Offentlighet og personvern er tungtveiende verdier i det norske samfunn, men hvilken verdi skal vektes tyngst i spørsmål om innsyn i avsluttede straffesaker? Pressens rolle som fjerde statsmakt settes opp mot enkeltpersoners rett til personvern i det prinsipielle spørsmålet om hvorvidt allmennheten skal ha rett til å se makten etter i kortene. I Sverige er situasjonen en helt annen. Denne oppgaven undersøker hvilke konsekvenser to ulike innsynspraksiser medfører i kriminaljournalistikken. Mens norsk lovgivning er restriktiv med tanke på innsyn i avsluttede straffesaker, er svenske straffesaker offentlige fra og med tiltale er tatt ut. I forsøket på å besvare problemstillingen: ”Hva betyr forskjellene i svensk og norsk innsynslovgivning for den journalistiske dekningen av kriminalitet?” har jeg gjort en komparativ analyse der jeg har intervjuet 12 informanter. Gjennom kvalitative intervjuer med fire norske og fire svenske journalister, to norske og to svenske representanter fra påtalemyndigheten, har jeg forsøkt å kartlegge informantenes erfaringer og synspunkter rundt journalisters innsyn i avsluttede straffesaker. Resultatene viser at norsk innsynspraksis i stor grad er skjønnsbasert og derfor svært varierende. Konsekvensene dette medfører er dårligere muligheter til å avsløre eventuelle feil, mindre innsikt i samfunnets problemer samt ulik behandling av journalister.
Transparency and privacy are considered to be important values in the Norwegian society, but which of them should be regarded as the most essential concerning access to closed cases? Media’s role as the fourth estate is set up against individuals’ right to privacy when questioning to what extent the public should have right to investigate the authorities. The situation in Sweden is rather the opposite. This thesis investigates consequences of two different transparency practices concerning crime journalism. While the Norwegian law is restrictive in terms of transparency in closed cases, the Swedish system opens for transparency from the moment a person is charged. In an attempt to answer the question “How do the differences in Swedish and Norwegian transparency law affect journalistic coverage of crime?” I have done a comparative analysis with 12 respondents. Through qualitative interviews with four Norwegian and four Swedish journalists, two Norwegian and two Swedish representatives from the prosecutors’ authority, I have explored the different aspects and experiences surrounding journalists’ right to transparency in closed cases. The results show that the Norwegian system is based on individual judgments and therefore very diverse. The consequences are fewer opportunities to reveal potential mistakes, less knowledge about the problems of society and unequal treatment of journalists.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/4660