Hvordan har intensivpasienter erfart det første året etter utskrivelse fra intensivavdelingen?” – En studie med særlig fokus på dagboken- og oppfølgingssamtalens betydning.

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i intensivsykepleie

Abstract

Bakgrunn Studien er gjennomført i forbindelse med masterprogram i intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studien tar for seg tidligere intensivpasienters erfaringer første året etter utskrivelse. Det rettes særlig fokus mot sykepleieledet dagbok og oppfølgingssamtale til intensivpasienter. Problemstillingen lyder følgende: ”Hvordan har intensivpasienter erfart det første året etter utskrivelse fra intensivavdelingen?” – En studie med særlig fokus på dagboken- og oppfølgingssamtalens betydning. Metode Undersøkelsen har utelukkende anvendt en kvalitativ metode. Det er utført fem kvalitative forskningsintervju med tidligere intensivpasienter. Resultat Erfaringer fra intensivoppholdet påvirker livet etterpå. Intensiverfaringene ett år etter intensivoppholdet, preget informantene både emosjonelt og fysisk. Dagboken hadde en betydning. Den hjalp informantene og huske samt plassere minnene fra intensivoppholdet . Oppfølgingssamtalen ble positivt mottatt, men studiens funn var noe mer vag på oppfølgingssamtalens på betydning. Konklusjon Å komme hjem fra intensivavdelingen byr på utfordringer. I denne studien var de fysiske utfordringene mer fremtredende enn de psykiske. De psykiske problemene kunne muligens synes mindre enn beskrevet i eksisterende forskning. Særlig dagboken hadde en funksjon i form av å gjenskape og plassere minner. I tillegg til at dagboken og oppfølgingssamtalen var viktige informasjonskilder, spilte familien en essensiell rolle som kilde til informasjon. Det er interessant å spørre seg hvordan pasienter som mangler en eller flere av disse kildene til informasjon i etterkant opplever det første året etter intensivoppholdet. Denne studien underbygger eksisterende forskning på dagbokens betydning, og viser et behov for videre forskning både på dagboken og oppfølgingssamtalens betydning.
Background The study has been conducted as part of the master program in intensive care nursing at Høgskolen in Oslo and Akershus. The study addresses former intensive care patients’ experiences the first year after returning home. Intensive care diaries and follow-up-conversations will be in focus. The study asked the following question: “How does former intensive care patients experiences the first year after being discharged from the intensive care unit?” - A study with particular focus on the significance of intensive care diaries and follow-up-conversations. Method It has been used a qualitative method. Five former intensive care patients have been interviewed. Results Experiences from the intensive care unit affected the informants when they returned home. One year after, the experiences affected the informants both emotional and physical. The diary was significant in helping the informants recall and place memories. The informants where positive towards the follow-up-conversation, but the results were more vague on the significant of the follow-up-conversation. Conclusion Returning home after experiencing intensive care is difficult. In this study, the physical problems seemed more prominent then the emotional problems. It could possible look as if the emotional problems seemed less significant then described in previous research. Especially the diary had a function in form of recreating and placing memories. In addition to the diary and the follow-up-conversation, the family was an essential source of information. It`s interesting wondering how patients missing one or more of these sources of information experiences the first year after discharge. This study supports previous studies in the significant of the intensive care diary`s function. It also support the need for more research on the meaning of both the diary and the follow up-conversation

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/4846