Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap? En studie av nåsituasjon og mulige påvirkningsfaktorer

Author(s)

Publication date

2019

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i bibliotek - styring og ledelse

Abstract

Oppgavens formål er å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Hensikten er å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet. Studien er utformet som en kvantitativ tverrsnittstudie og baserer seg på data fra et nettbasert spørreskjema. Resultatene analyseres ved hjelp de informasjonsteoretiske begrepene informasjonskultur og informasjonskompetanse. Studien fant blant annet at mange praksisveiledere leser forskning, men at det skjer sjelden. Forskingen vurderes som nyttig for å holde seg oppdatert og for å justere og forbedre praksis, men i sammenlikning med andre kunnskapskilder vurderes forskning som minst nyttig for yrkesutøvelsen og erfaring som mest nyttig. Respondentene påvirkes i varierende grad av kjente barrierer og drivere for bruk av forskning. Mangel på tid til å finne og lese forskning i jobben fremstår som den viktigste organisatoriske barrieren, og kan også antas å påvirke i hvilken grad ulike tilbud fra biblioteket blir benyttet.
The purpose of this thesis is to explore use and views of research-based knowledge among field training officers (supervisors of practical training) in the Norwegian police force, and which factors that could influence their use of research. This will provide valuable insights into how to support research utilization among field training officers and thereby contribute to evidence-based practice within the police force. The study is designed as a quantitative cross-sectional study and is based on data collected through a web-based survey. The results are discussed in light of the theoretical concepts of information literacy and information culture. The findings suggest that the respondents read research, but infrequently. When comparing how useful different sources of knowledge are for professional practice, research is considered the least useful source of knowledge and professional experience the most useful source. However, research is considered useful for keeping up to date and for evaluating and adjusting professional practice. Known barriers and facilitators for research utilization influence the respondents to a certain extent. The most prominent organizational barrier appears to be lack of time for finding and reading research during working-hours. This might also constitute a barrier for the use of various library services.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7436