Hvordan blir informasjon formidlet i barnevernet? Hvordan har barna forstått informasjonen og hvordan har informasjonen gitt mening for dem?

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Tema for masteroppgaven er kommunikasjon mellom barn og hjelper i barnevernet, med hovedvekt på informasjonsformidling. Oppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på intervju med 7 ungdommer, alle har hatt kontakt med barnevernet over flere år. Jeg har spurt ungdommene om hvordan de har opplevd kommunikasjonen med barnevernet og de har villig delt sine erfaringer med meg. Mitt overordnede mål blir å belyse hva barna har fått av informasjon fra barnevernet, hvordan de har forstått informasjonen og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at kommunikasjonen har gitt historien deres noen mening. Til grunn for metodevalget og analysen ligger et hermeneutisk perspektiv, dette fordi jeg ønsket å utforske ungdommenes egen opplevelse av kommunikasjonen. I analysen har jeg også brukt kommunikasjonsteorier, med hovedvekt på teorier om relasjon, anerkjennelse og brukermedvirkning. Til hjelp i analysen har jeg brukt analytiske begrep som relasjon, anerkjennelse, makt, tillit og samhandling for å vise hva som påvirker informasjonsflyten og kommunikasjonen og hva som forutsetter en god kommunikasjon og et godt aktørskap i samhandling med barn og unge. Mitt overordnede mål med studien har vært å analysere hva barna har fått av informasjon fra barnevernet, hvordan de har forstått informasjonen og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at kommunikasjonen har gitt historien deres noen mening. Analysen viser at ungdommene jeg har intervjuet har fått lite eller ingen informasjon, og barnas rettigheter er ikke blitt ivaretatt av barneverntjenesten. Videre viser funn at en god relasjon med saksbehandler var svært viktig og det som forutsetter en god relasjon er anerkjennelse, tillit og det å være et subjekt. Analysen viser at en god relasjon vil påvirke kommunikasjonen som gjør det lettere å medvirke i eventuelle beslutninger i forhold til egen fremtid, samtidig som det er lettere å samarbeide om meningsskaping i forhold til barnets historie. Oppgaven viser at praksisen i barnevernet bør endres. Kompetansen og forståelsen med hensyn til viktigheten av hvorfor og hvordan barn må informerer må styrkes. Hvis kunnskap og forståelsen av kommunikasjon og medvirkning heves i barnevernet mener jeg "barn av barnevernet" vil oppnå større kunnskap, styrket selvfølelse og trygghet til å planlegge og håndtere sin egen fremtid.
This paper addresses the communication between the child and welfare worker in the Child Protective Services (CPS), with the main emphasis on communication of information concerning decisions relating to the children’s lives. The paper is a qualitative study which is based upon an analysis of interviews with 7 children; all of them have been under the care of the CPS for several years. My focus was to retrieve how the children experienced the communication between the child and the CPS, the children were all positive to share their experiences with me. My main goal was to clarify what kind of information the children had received from the CPS, how they interpreted the information and which premises the communication the children received is based upon. I have used a hermeneutic perspective as the bases of methodology and analysis, because I wanted to research the children’s own experience of what is communicated, if they have understood their situation and if the decisions made for them by CPS made any sense. In the analyses I have used several theories of communication, such as theories of relations, recognition and client participation. Further more in the analysis, I used analytical terms such as relation, recognition, use of force, trust and interaction to clarify what influences the flow of information and communication. Finally I investigate the premises of adequate communication and the role as the leading participant from the CPS in the interaction with the children. The study shows that the children felt they received very little or no information from the CPS and the legal rights of the children has not been ensured. Furthermore the study shows that the children’s understanding and experience of having a good relation with the social worker was highly important, recognition, trust and the sense of being a subject were essential in that matter. The study also reveal that a good relation influence the communication in a direction that will make it easier for the child to influence decisions regarding their future and also make an interaction in the creation of their own history making. The study has revealed that the practise in the CPS should alter, and the skills and realization regarding the importance of information relating to the children should be of a higher quality. If the skills of communication and the understanding of the importance of interaction were improved at the CPS, I feel that “children of the Service” would gain a higher level of competence, self confidence and assertiveness regarding planning and managing their own future.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2270