Hverdagsliv i en ny kontekst: En intervjustudie med enslige mindreårige flyktninger bosatt i et norsk bygdesamfunn

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Denne masteroppgaven handler om enslige mindreårige flyktninger og deres hverdagsliv i det norske samfunn. En personlig interesse og engasjement for en gruppe mennesker man sjelden høres stemmene til i den offentlige debatt er bakgrunnen for at oppgaven ble til. Å tydeliggjøre enslige mindreåriges perspektiver rundt sin egen situasjon har vært et av målene med denne studien. Hensikten med oppgaven er å se på forholdet mellom individ og samfunn, og hvordan samfunnets strukturer påvirker unge flyktningers opplevelse av sitt hverdagsliv. Problemstillingen er ment å favne dette; Hvordan opplever og beskriver enslige mindreårige flyktninger sitt hverdagsliv i det norske samfunn? Det empiriske materialet består av livsformsintervju med fire enslige mindreårige gutter som er bosatt i en norsk bygdekommune. De teoretiske perspektivene og begrepene som er brukt er med på å belyse hvordan samfunnet er strukturert og hvilke muligheter som er tilgjengelig for disse ungdommene. Det er teori om kulturforståelse, andregjøring, marginalisering og kategorisering samt ulike identitetsformer. Utdrag fra Bourdieus felt- kapital teori er også brukt. For å få frem de personlige meningskonstruksjonene har jeg benyttet meg av aspekter fra narrativ teori, interessefeltet er hvordan informantenes fortellinger viser til deres forståelse av seg selv og sine muligheter. Analysen består av tre deler som først tar for seg informantenes beskrivelse av den daglige organiseringen av hverdagslivet. Den neste delen ser på hvordan informantene beskriver å bo i et lite lokalsamfunn. I den siste delen bruker jeg narrativ teori samt begrepene kategorisering, andregjøring og hybridisering for å belyse informantenes selvoppfattelse og meningskonstruksjoner. Det kommer frem at informantene deltar i samfunnet i ulik grad. Flere forteller om få nære relasjoner, og utfordringer ved å bli kjent med nordmenn. Samtidig uttrykker alle en viss tilknytning til bygda de bor i. De oppgir også at de har mennesker rundt seg som hjelper dem hvis de har behov for det. Flere av informantene gir uttrykk for at de opplever seg selv som både tilhørende sin egen kultur fra hjemlandet og samtidig føler en viss tilhørighet til den norske kulturen og det norske samfunn. Dette forstås som betydningsfullt for hvordan de opplever seg selv i det norske samfunn.
This thesis is about unaccompanied child refugees and their daily life in the Norwegian society. The background of the paper is arising of a personal interest and commitment to a group of people that are rarely heard voices in the public debate. To clarify knowledge of unaccompanied minors' perspectives about their own situation has been one of the goals of this study. The aim of the study is to illuminate the relationship between individual and society, and how society structures affecting young refugees experience of their everyday lives. The research question intended to capture this is: How do unaccompanied minor refugees experience and describe their everyday life in the Norwegian society? The empirical material consists of life interview with four unaccompanied minor boys living in a Norwegian rural community. The theoretical perspectives and concepts that are used helps to illuminate how society is structured and what opportunities that are available for these young people It is theory of cultural understanding, othering, marginalization, categorization and different identity forms. Excerpt from Bourdieu's field - capital theory is also used. To illuminate the personal meaning structures I have used aspects of narrative theory. The field of interest is to see how the informants' narratives appear to their understanding of themselves and their opportunities. The analysis consists of three parts which first examines the informant's description of the daily organization of their everyday life. The next section looks at how the informants` perceive and experience living in a small community. The last part uses narrative theory and concepts of categorization and othering to illuminate the informants' self-perception and meaning structures. It appears that the informants is participating in society in varying degrees. Several are telling about few close relationships and challenges around getting to know Norwegians. At the same time they all expresses some connection to the village they live in. They also state that they have people around them who help them when needed. Several of the interviewees express that they perceive themselves as belonging to their own culture from their homecountries and at the same time feel a certain affinity for the Norwegian culture and Norwegian society. This is understood as significant to how they perceive themselves in the Norwegian society

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2287