Hjemmesykehus som organisatorisk reform: En effektstudie av ny tjenestemodell i spesialisthelsetjenesten

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Tema i masteroppgaven omhandler endring av organisasjonsmodell i spesialisthelsetjenesten med dreining mot hjemmebasert sykehusbehandling. Helsetjenestemodellen er benyttet i en rekke land blant annet i England, og beskrevet av National Health Service som en ønsket utvikling for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen tilkjennegir en tilsvarende hensikt hvor behandling av mer komplekse medisinske tilstander skal foregå nærmere brukerens bosted. Hjemmesykehus for barn er en slik modell og kan defineres som hjemme- eller kommunebaserte helsetjenester til pasienter i eget hjem med akutte eller kroniske tilstander, som ellers måtte vært innlagt i sykehus. Hjemmebasert sykehusbehandling for barn er en forholdsvis ny og til nå lite benyttet tjenestemodell i Norge. I oppgaven rettes søkelyset mot effekter og implikasjoner av organisasjonsmodellen Avansert hjemmesykehus for barn på Akershus Universitetssykehus HF, som en organisatorisk reform. For det første undersøker jeg hvilke effekter Avansert hjemmesykehus for barn (AHS) har og knytter det til driftsmodellens tre hovedmål, nemlig forbedring av kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen, løse driftsutfordringer i sykehuset og bidra til kompetanseoverføring til kommunene. Jeg undersøker også sideeffekter ved å beskrive operasjonelle effekter, prosesseffekter og systemeffekter. For det andre diskuterer jeg i hvilken grad effektene kan forklares fra et instrumentelt, et kulturelt og et omgivelsesperspektiv. AHS viser til 160 episoder med innleggelser i hjemmet og 400 polikliniske konsultasjoner på 14 måneder. De siste 6 månedene har 790 liggedøgn vært i pasientens eget hjem fremfor på sykehuset, hvilket utgjør 20 % av liggedøgnene i Avdeling for barn og ungdom, og bemanningen er 25 % lavere per seng. Pasientbelegget domineres av kronisk syke og 50 % av pasientene er under 6 år. Oppgavene i hjemmesykehus er oftest relatert til intravenøs behandling, annen medikasjon, ernæringstilførsel samt blodprøvetaking. For pasientene betyr hjemmebasert behandling tidligere hjemreise. Analysen viser at konteksten har betydning for resultatene, ved å indikere positiv påvirkning på to av hovedmålene, kvalitet og sikkerhet i behandlingen samt bidra til å løse driftsutfordringer og påvirker til mindre grad av måloppnåelse i kommunesamarbeidet. Det er også noen sidevirkninger når det gjelder operasjonelle-, prosess- og systemeffekter.
This thesis addresses reorganization of the healthcare service in hospitals towards hospital based homecare. The healthcare model is established in several countries like England, and described by National Health Service as a recommended development to reduce the burden upon hospital admissions. The Norwegian Coordination reform seems to acknowledge this development, where also more complex medical conditions is to be treated closer to home. Hospital at home for children can be defined as home or community-based interventions or models of care for children with acute or chronic illnesses who might otherwise be in hospital. Homebased hospital care for children is a rather new and so far, not a widely-used model in Norway. The paper examines the effects and implications of the healthcare model paediatric hospital at home at Akershus University Hospital, as an organizational reform. First I examine the effects the paediatric hospital at home has, and so far has addressed its three main goals. These are improved quality and safety in the patient treatment, contribute in reducing the pressure on the hospital beds and strengthen the community service paediatric competence. I also examine side-effects by describing operational effects, process effects and system effects. Second I examine to what degree the effects of the healthcare model can be understood from an instrumental perspective, cultural perspective and environmental perspective. In 14 months 160 episodes of care are registered and the hospital at home had 400 out-patients. The last 6 months shows 790 bed-days were managed in the children's homes rather than at hospital, this is 20 % of the total bed-days the department for children and adolescent handle, with 25 % less nurse resources per bed. Most of the admitted patients have chronic illness and 50 % of the patients are under the age of six. For the patients, homebased care means early discharge from the hospital. The analyse reveals that the context is significant for the results, and indicates positive impact concerning two of the main goals, improved quality and safety in the patient treatment and reducing pressure on hospital beds, and contributes to minor results on the goal of strengthening the paediatric competence in the community. There are also some side-effects regarding operational, process and system effects.

Keywords

Version

acceptedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/5293