Gjesping – et barometer på vitalitet? En kvalitativ studie av fysioterapeuter og pasienters opplevelser i psykomotorisk behandling

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i psykisk helsearbeid

Abstract

Tittel og undertittel: Gjesping – et barometer på vitalitet? En kvalitativ studie av fysioterapeuter og pasienters opplevelser i psykomotorisk behandling (NPMF) Hensikt: Formålet med denne studien var å få kunnskap om fysioterapeuter og pasienters erfaringer med gjesping i Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF). Dette for å forstå hva slags betydning gjesping har for pasientene og hvordan den vektlegges av fysioterapeutene i behandlingen. Økt forståelse for gjesping og dens uttrykk kan bidra til at behandlere kan se mer nyansert på sine pasienter i undersøkelse og behandlingstilnærming. Teoretisk forankring: Det teoretiske rammeverket for oppgaven er forankret i teori om NPMF, hypoteser om gjesping, samt perspektiver fra kroppsfenomenologi, nevrobiologi og terapeutisk allianse. Metode: Studien har en kvalitativ design hvor datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer av 3 pasienter og en fokusgruppe med 5 fysioterapeuter. Analysen er basert på Systematisk Tekstkondensering. Resultater: Det ble identifisert fire hovedkategorier fra datamaterialet fra pasientene: «Forløsning», «Å holde tilbake», «Å tilpasse seg», «Trygghet og erfare sammen». I tillegg ble det identifisert tre hovedkategorier fra fysioterapeutene: «Frigjøring», «Kroppslig signalisering», «Å by på seg selv». Konklusjon: Selv om funn fra 3 pasientinformanter og 5 fysioterapiinformanter ikke kan generaliseres til å gjelde alle pasienter og behandlere, finnes det noen indikasjoner på at gjesping har en betydning for pasientene i NPMF i form av velvære, spenningsregulering og kontakt med kroppen. Selv om det fortsatt er knyttet usikkerhet til gjespens funksjon, er det i lys av nyere nevrobiologisk forskning trolig at gjespen har en regulerende funksjon i kroppen, og også i møte med andre. Gjespen kan muligens bære med seg varsel om at kroppen i ubalanse, og trer tydeligst frem for oss når den ikke kommer frem eller har mistet sin naturlige fremtoning.
Title and subtitle: Yawning – a barometer of vitality? -A qualitative study on physiotherapists’ and patients’ experiences in psychomotor treatment (NPMF) Purpose: The purpose of this study was to gain knowledge about physiotherapists’ and patients’ experiences with yawning in Norwegian psychomotor physiotherapy (NPMF). This has been conducted to understand the significance yawning has for patients and how much emphasis is placed on yawning by physiotherapists during treatment. A better understanding of yawning and its expression can help clinicians to take a more nuanced approach towards their patients’ examination and treatment. Theoretical basis: The theoretical framework for the study is based on theory from NPMF, hypotheses about yawning, as well as perspectives of body phenomenology, neuroscience and therapeutic alliance. Method: The study has been based on a qualitative research design where the research data has been gathered from three semi-structured individual interviews of patients and one focus group involving interviews of five physiotherapists. The analysis has been base on Systematic Text Condensation . Results: Four main categories were identified from the research data collected from the patients: «To let go», «To hold back», «To adapt», «To feel safe and experiencing together». In addition three main categories were identified in the research data from the physiotherapists: «To set free», «Bodily signals», and «Opening up». Conclusion: Although findings from the three patients data and five physiotherapists who participated in the study can not be generalized to apply to all patients and clinicians, there are some indications that yawning has an impact on patients in NPMF in terms of relaxation, tension regulation and body awareness. There is still uncertainty as to the function of yawning, however, yawning probably have an impact in terms of regulation within the body, as well as in social interactions. Yawning is proposed as an early indicator of underlying bodily imbalance, and most noticeable to us in its abscence or by not being functional.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3416