Fra teori til handling : om skjønn i en evidensbasert praksis

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Tema for masteroppgaven er hvilken mulighet for skjønn som finnes i en evidensbasert praksis. Utgangspunktet for problemstillingen er evidensdebatten, og hvordan evident kunnskap og evidensbasert praksis blir kritisert for å true skjønnet i profesjonelt sosialt arbeid. Hovedproblemstilling er: Hvilket rom for skjønn finnes i en evidensbasert praksis? Oppgavens siktemål er å belyse hvordan evident kunnskap gjøres relevant for praksis. Fører en evidensbasert modell nødvendigvis til en instrumentell handlingspraksis? En antagelse var at handlingsforståelse i liten grad er reflektert i teori og praksis. Det gjør også at debatten om praksis kan bli generell og ikke favne det som faktisk gjøres eller å skille på ulike former for praksis. Den teoretiske tilnærmingen er Donald Schøn sin kunnskapsteori, og Dag Østerberg sin forståelse av praktisk handling. Schøn sin teori representerer et alternativ til en instrumentell handlingsforståelse. Kunnskapen er ikke gitt på forhånd, men blir til i en dialog med situasjonen som reflection – in – action. Østerberg sin handlingsforståelse gir beskrivelse av handlingens vesen, og hvordan sosiale handlinger må forstå som normative. Dette skiller seg fra en instrumentell handlingsforståelse der handlinger forstås som anvendelse av teori. Det ble gjort et fokusgruppeintervju med et etablert MST team. Analysen av materialet er gjort med et handlingsteoretisk blikk. Hvordan handlingene kan forstås som ubestemte, hvilke posisjoner som gis til familien og inntas av terapeutene i forhandling om situasjonsforståelsen, og hvilke normer som gir handlingene retning. Det framgår av analysen at informantene i stor grad foretar skjønnsbaserte begrunnelser og valg. Både mål for behandlingen og handlingene man velger for å komme dit, gjøres spesifikke ut fra den enkelte ungdom og dens familie. Den evidensbaserte kunnskapen må gjøres relevant for situasjonen, og familien det gjelder, hvis ikke vil man ikke oppnå resultater. Studien er et bidrag til evidensdebatten og til ”talen” om evident kunnskap og evidensbasert praksis.
The subject of this master thesis is what possibility there is for the use of discretion in an evidence based practice. The basis for the study is the debate about evidence, and how evident knowledge and evidence- based practice had been criticized for challenging the use of professional discretion in social work. The main problem statement: What room for discretion is there in an evidence-based practice? The aim of the thesis is to show how evident knowledge is made relevant in practice. Does an evidence-based model necessarily lead to an instrumentally action practice? One assumption was that the understanding of action to a small degree is reflected in theory and practice. This will make the debate about evidence and evidence-based practice generally, not covering what is actually done in practice. The theoretical approach is Donald Schøn`s theory of knowledge, and Dag Østerberg`s understanding of practical action. Schøn`s theory represents an alternative to an instrumentally understanding of the relationship between theory and practice. Knowledge does not exist a priori, but arise in a dialogue with the situation, as reflection – in – action. Østerberg`s understanding of practical action provides a description of the essence of action, and how social actions are understood as the application of theory. A focus group interview was made with an established MST team. It was analyzed how the actions can be understood as undetermined, what positions are given to the family and what are taken by the therapists in the negotiation of the understanding of the situation, and finally what norms provide the direction of the actions. It can be seen from the analyses that those interviewed, to a great extent make decisions and actions based on discretion. Both the aim of the treatment and the actions they choose to get there are made specifically based on the individual youth and his/her family. The evidence-based knowledge must be made relevant to the situation, and the family concerned, otherwise you will not get results.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/920