Fra rus til arbeidsliv. Hva har hatt betydning? En kvalitativ intervjustudie av prosessene fra å ha rusproblemer til å bli stabil arbeidstaker

Author(s)

Publication date

2018

Series/Report no

OsloMet Avhandling;2018 nr 34

Publisher

OsloMet – Oslo storbyuniversitetet

Document type

Abstract

Tema for denne avhandlingen er å utvikle kunnskap om mennesker som har hatt rusproblemer og hvordan de har arbeidet for å bli stabile arbeidstakere. Deltakelse i arbeidslivet er og har vært en sentral målsetting for de sosialpolitiske føringene og praktiseringen av det sosialfaglige arbeidet. Økt fokus på arbeidsinkludering utgjør også en sentral målsetting ovenfor mennesker med omfattende rusproblemer. Arbeidsinkludering blir i denne avhandlingen belyst «nedenfra» fra mennesker som har erfaringer med omfattende rusproblemer. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien er: Hva opplever mennesker som tidligere har hatt rusproblemer som betydningsfullt for dem i prosessene med å bli stabile arbeidstakere? Datamaterialet består av kvalitative individuelle intervjuer av til sammen 15 kvinner og menn som har erfaringer med rusproblematikk og arbeidsinkludering. De teoretiske perspektivene for avhandlingen er symbolsk interaksjonisme (Blumer, 1969) og sosial konstruktivisme (Berger & Luckmann, 1966). Identitet og makt er sentrale begreper for å forstå endringsprosessene som informantene har vektlagt som betydningsfulle. Forståelsen av identitetsprosesser er inspirert av Mead (1934/1977) og Foucaults (1980/1988) teorier om styringsmentalitet og produktiv makt. Funnene fra undersøkelsen viser at det å bli stabil arbeidstaker kan ta flere år, Informantene løfter frem støtten de har fått fra flere sosiale institusjoner, som oppsøkende tjenester, rusbehandlingsinstitusjoner, NAV, ettervern og skole. Støtten og hjelpen fra tilsatte i disse institusjonene, og deres samhandling mellom dem og informantene har vært avgjørende når det gjelder å bli rusfri og leve et vanlig liv, med familie og arbeid. Informantene løfter opp sosial kontroll, regler og krav, støtte og oppfølging. Informantene hevder at det å bli rusfri gjennom institusjonell rusbehandling har vært nødvendig for å leve det livet de lever i dag. De fremhever at det har vært en utrolig tøff jobb. Gjennom samtaler og aktiviteter med medbrukere og ansatte har de arbeidet seg gjennom fortiden, med sorg, skam, gråt og motstand, men også etter hvert glede over å kunne lykkes, og med positive forventninger til fremtiden. De har gradvis utviklet en ny og annerledes forståelse av seg selv, og ser seg i dag som ansvarlige samfunnsborgere. Undersøkelsen viser at prosessene med å bli stabil arbeidstaker ikke kan forståes utelukkende som individuelle handlinger uten å belyse de mer strukturelle forutsetningene for å lykkes. Nedenfraperspektivet løfter frem noen av de utfordringene som sosialpolitikken og praktiseringen av sosialt arbeid står ovenfor i møte med brukerne. For å oppnå målene om arbeidsinkludering er det nødvendig å løfte frem betydningene av å gjennomføre rusbehandling, ha stabil oppfølging og øke mulighetene for å gjennomføre skole og utdannelse.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6534