Forståelse og anvendelse av begrepet "barnets beste" i barnevernet : en analyse av og refleksjoner over seks vedtak, for 11 barn, i saker om omsorgsovertakelse fattet i ulike fylkesnemder i 2007

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Tema: Forståelse og anvendelse av begrepet ”barnets beste” i barnevernet. Problemstilling: Hvordan forstås og anvendes begrepet ”barnets beste” i barnevernet – og hva vektlegger fylkesnemnder i sine avgjørelser i saker om omsorgsovertakelser? Oppgaven drøfter forståelse og anvendelse av begrepet barnets beste i saker med alvorlig omsorgsvikt. Empirien i oppgaven består av seks fylkesnemndsvedtak fattet i 2007 i ulike fylkesnemndsdistrikt i Norge. Vedtakene omfatter seks familier med til sammen 11 barn. I min tilnærming til problemstillingen har jeg valgt en hermeneutisk forståelsesmåte. I analysen av materialet har jeg anvendt en deduktiv metode, hvor jeg har kodet det jeg oppfatter som sentrale meningsbærende elementer i empirien. Undersøkelsen viser at nemndene foretok individuelle, nyanserte og til dels omfattende vurderinger av alle barna. Nemndene hadde fokus på barnas utvikling, tilpasning og reaksjonsmønstre. Holdepunkter i nemndenes vurdering var bl.a. observerte endringer i barnas utvikling og reaksjonsmønster, og hvorvidt disse i tid kunne knyttes til sentrale hendelser og vendepunkter i barnas utviklingshistorie. Nemndene la særlig vekt på observasjoner foretatt av personer med hyppig eller daglig kontakt med barna. Når det gjelder foreldrene, var det – i mitt utvalg – gjennomgående at det var de sider ved foreldrene som virket inn på deres evne til å ivareta barna som ble belyst og vektlagt i nemndenes beslutning, og det var langvarig eller vedvarende mønster som ble avgjørende for nemndas konklusjon. Undersøkelsen viser også at fylkesnemndene vektlegger både forhold ved barnet, foreldrene og samspillet i sin beslutning. Også tilknytningsforholdet trekkes inn som et element i vurderingene. Det er nyanserte vurderinger som legges til grunn i nemndenes skjønnsutøvelse. Oppgaven konkluderer med at hensynet til barnet gikk foran andre hensyn, og at det slik sett, var barnets beste som ble lagt til grunn for beslutningene i fylkesnemndene i mitt utvalg.
Theme: Understanding and application of the term “the child’s best interests” in Norway’s child welfare service. Problem approach: How is the term “the child’s best interests” understood and applied in Norway’s child welfare service – and what factors are given weight by county social welfare boards when deciding whether a child should be taken into care? This dissertation discusses how the term “the child’s best interests” is understood and applied in cases of serious care deficit. The empirics comprise six decisions delivered by county social welfare boards in various social welfare districts in Norway in 2007. The decisions relate to six families with 11 children in all. My adopted approach is hermeneutic. I employ a deductive method to analyse the material in which I have coded what I perceive to be key meaning-carrying elements in the empirics. The dissertation shows that the social welfare boards conducted individual, nuanced assessments of all the children, in some cases exhaustive. The boards focused on the children’s development, adjustment and reaction patterns. Their assessments were based, inter alia, on observed changes in the children’ development and reaction patterns, and how far these could be linked temporally to central events and turning points in the children’s development history. The boards gave particular weight to observations made by persons who were in contact with the children on a frequently or daily basis. Where the parents were concerned, a recurrent feature – in my sample – of the boards’ decisions was their focus on those aspects of the parents that had a bearing on their ability to care for their children, and a long-term or sustained pattern was decisive for the boards’ conclusion. The dissertation also shows that factors related to the child, the parents and their interaction are all given emphasis by the county social welfare boards in reaching a decision. The boards’ exercise of judgement is founded on nuanced assessments. The dissertation concludes that consideration for the child took precedence over other considerations and that on this basis it was the child’s best interests that the decisions of the county social welfare boards in my sample sought to protect.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/263