Foreldreskap og omsorg

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Denne studien, Foreldreskap og omsorg, består av to artikler med det biologiske prinsipp som utgangpunkt, og tar for seg hvordan dette begrepet brukes og begrunnes i noen slutninger fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i perioden 2001 - 2008. Utgangspunktet for oppgaven, er slutninger i saker som omhandler omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær etter lov om barneverntjenester § 4-12, og saker som gjelder omsorgsovertakelse og fratakelse av foreldreansvar som forberedelse til adopsjon. Slutningene kjennetegnes av begrunnelser for omsorgsovertakelsen, fastsettelse av samvær mellom barnet og foreldrene, og begrunnelsen for dette. Barna er i alderen 0-15 år på det tidspunktet nemndas slutninger foreligger. Sakene er hentet fra Lovdata1, og sortert ut via søkefunksjonen og søkeemner ”omsorgsovertakelse” og ”samvær”. Artikkelen Foreldreskap – kvinners forpliktelse og menns valg?, tar utgangspunkt i et utvalg bestående av 430 slutninger fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. For å undersøke meningsproduksjoner og begrunnelser for omsorgsovertakelse og samværsfastsettelse, slik dette avtegner seg i tekstene, brukes diskursanalyse. Denne artikkelen undersøker noen sider av begrunnelsene for omsorgsovertakelse og samværsfastsettelse sett opp mot det biologiske prinsipp og barnets beste, slik dette avtegner seg i slutninger fra Fylkesnemnda. Problemstillingene i denne artikkelen er: Hvordan vurderes mødre og fedres rolle i omsorgen for barn, og hvilke kriterier legges til grunn for vurderingene? Hvordan omtales mødre og fedre, og hva baseres denne omtalen på? Det er særlig to forhold som direkte eller indirekte går igjen i Fylkesnemndas slutninger; ”det biologiske prinsipp” og ”barnets beste”. Begge henviser til mer overordnede verdier, som skal legges til grunn ved all vurdering av forhold rundt barn (NOU 2000:12). Artikkelen gir en redegjørelse for det biologiske prinsipps tilblivelse, og hvordan prinsippet gir seg utslag i offentlige dokumenters forståelse av fenomenet tilknytning. Kvinners forpliktelse overfor sine barn er en naturgitt og udiskutabel verdi, menns interesse er derimot et samfunnsansvar (Andenæs 2005) (NOU 1977:35). Mor må selv ta og bære ansvaret for at hun fortsatt skal ha relevans i barnets liv eller forkastes, mens samfunnet tar ansvar for at far forblir far. Samtidig kan dette også sies å være en bekreftelse av barn og omsorg som kvinners forpliktelse og menns valg. 1 www.lovdata.no 7 Artikkelen Grenseløs kjærlighet – eller omfattende omsorgssvikt?, baserer seg på nærstudie og analyse av et mer punktmessig nedslag i èn sak behandlet i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i 2001. Denne saken er hentet fra eget arbeidssted, og var anonymisert av barneverntjenestens advokat og benyttet i intern opplæring og gjennomgang av ulike saker behandlet av Fylkesnemnda. Analysen tar utgangspunkt i en narratologisk tilnærming, der den opplevde erfaringen som tekst – muntlig eller skriftlig – blir tillagt en mening som har mulighet til å bli fortolket og refortolket, om igjen og om igjen. Denne artikkelen undersøker noen sider av språket som benyttes i slutningene, hvilke interesser og perspektiv som framkommer i teksten, karakteristikker - hvordan mor og far karakteriseres, hva som sies om dem, hvordan deres stemmer gjengis, hva som preger dialogen, hvilke verdier som framkommer, og eventuelle underliggende virkelighetsforståelser. Problemstillingene i denne artikkelen er: Hvilke forskjeller framkommer i synet på moderskap og faderskap i denne slutningen fra Fylkesnemnda? Hvordan omtales og karakteriseres foreldrene i teksten, og hvilke bilder skapes av dem gjennom uttrykksformene som benyttes? Teksten beskriver en kvinne som forlater sine barn. Omtalen av bruddene med de aksepterte normene rundt moderskap viser hvor vanskelig det er å akseptere at en kvinne ikke ønsker seg sine egne barn. Fedrene tildeles en annen rolle i teksten, og ved å understreke dette skillet, bekreftes at det er mer akseptert for en far å forlate sine barn, enn det er for en mor.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/286