Foreldreformer i en biologisk sentrert kultur : Adoptivforeldres fortellinger om sin foreldreform

Author(s)

Publication date

2008

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Temaet for studien er adoptivforeldres fortellinger om å være foreldre i en biologisk sentrert kultur. Å bli foreldre gjennom internasjonal adopsjon er en av flere foreldreformer. Andre foreldreformer er biologiske foreldre, steforeldre eller likekjønnede foreldre. I Norge er fødselsraten høy sammen-liknet med andre vestlige land. I studien argumenterer jeg for at vår kultur er biologisk sentrert, noe vi blant annet ser spor av i lovverk og velferdsordninger. I studien undersøker jeg hvordan adoptivforeldres fortellinger om sin foreldreform, kan si noe om å være foreldre i en biologisk sentrert kultur. Reproduserer, utvider eller sprenger intervjusubjektenes fortellinger rammene for synet på det å være foreldre? Metoden for studiet er kvalitativ design. Åtte foreldrepar er intervjuet ut fra temaene a) å velge adopsjon, b) å skulle bli foreldre, c) å være foreldre og d) refleksjoner rundt annerledeshet. Analysematerialet er drøftet og analysert ut fra symbolsk interaksjonisme og Pierre Bourdieus teori om konflikt og makt. I forlengelsen av Bourdieus begrepsapparat, er Geir Follevågs teori om biologosentrisme og Halldis Leiras teori om tabu og myter, også benyttet. I studien forteller intervjusubjektene om sin foreldreform i fortellingene om hvordan de forberedte seg til å bli foreldre, og hvordan de ble betydningsfulle for sitt barn. Intervjusubjektene framhever en likhet mellom seg og foreldre som har egetfødte barn, samtidig som de framhever en annerledeshet ut fra at barnet har opplevd noe annet enn om det hadde vært et egetfødt barn. Foreldrene har, gjennom valget om adopsjon, brutt med forestillingen om biologiske bånd som grunnlag for å være foreldre. Fortellingene deres løfter fram myter og tabuer rundt temaet infertilitet, syn på annerledeshet, og forestillinger om kjærlighet til barn man ikke selv har produsert. Flere beskriver et fellesskap mellom adoptivforeldre som i lys av Bourdieus begreper (2006), kan tolkes som en form for kapital når fellesskapet brukes i relasjon til hverandre eller i møte med andre foreldreformer. Intervjusubjektenes fortellinger viser at i valget om adopsjon, møter noen adoptivforeldre en forestilling om at den rette foreldreform og foreldrekjærlighet forutsetter biologiske bånd. De stilles noen spørsmål foreldre med egetfødte barn ikke får i samme grad. Det gjelder spørsmål om kjærlighet til barnet, og i noen tilfeller hvordan intervjusubjektene utøver omsorg for barnet.
The subject of this study is about being parents to adopted children in a biological centred culture. Becoming parents by international adoption is but one amongst other forms of parenthood. Other forms of parenthood are for instance being parents to self-born biological children, step-parents or same sex parents. In Norway the birth rate is high compared to other western countries. In this study I argue that our culture is biologically centred, and that traces of this can be seen for example in Norwegian law and regulation. By interviewing adoptive parents about their experience regarding their form of parenthood, I investigate if this could say something about being parent in a biologically centred culture. Does this information reproduce, expand or shatter the framework of being a parent? The method used in this study is qualitative design. Eight parent couples are interviewed on the subjects of: a) choosing adoption, b) becoming parents, c) being parents, d) reflections on distinction or differences. Symbolic Interactionism is used when analyzing and discussing the material together with Pierre Bourdieus theory on conflict and power. In addition to Bourdieus concepts, Geir Follevågs theory on biologocentrism, and Halldis Leira`s theory on taboo and myths are also used. In this study, the interview subjects uncover their form of parenthood by informing on how they prepared to become parents, and how they became significant for their child. The interview subjects point out a likeness between themselves and parents with self-produced children, yet they also point out a distinction that the child has a different experience than if it had been a self-produced child. The parents have by choosing adoption, severed the notion or idea of biological ties as the foundation of being a parent. Information from the interview subjects uncovers myths and taboos concerning infertility, views of distinctiveness, and thoughts about loving a child that is not self-produced. Some describe a fellowship with other parents who have adopted. This fellowship may in light of Bourdieus concepts (2006), be interpreted as a form of capital when the fellowship is used in relation to each other, or compared to other forms of parenthood. Information from the interview subjects indicates that when contemplating adoption, some couples are faced with the concept that the right or correct form of parenthood and parental love, demands biological ties. They are often confronted with question that parents with biological children are seldom asked. This concern questions about their love for the child, and in some cases how parents with adopted children care for their children.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/292