«For dem er det en jobb, for meg er dette livet» -Omid, en av deltagerne. Minoritetsforeldres opplevelser av foreldreveiledning og møtet med profesjonelle i barnevernet

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i familiebehandling

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervjuer med totalt fire minoritetsforeldre, to mødre og to fedre. Utsagnene er tolket i lys av teorier om følgende: anerkjennelse, makt, kommunikasjon og kultursensitivitet. Datamaterialet er behandlet og transkribert ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Foreldrene har bakgrunn fra land i Afrika eller Asia og alle har ett eller flere barn. Deltagerne har i kontakt med barnevernet i en bydel i Oslo enten mottatt Circle of Security Parenting (COS-P) eller deltatt i generell foreldreveiledning. Oppgavens tema er barnevern og minoritetsforeldre. Problemstillingen er: hvordan kan minoritetsforeldre oppleve foreldreveiledning og møtet med profesjonelle i barnevernet? Resultatene er organisert med utgangspunkt i IPA og presentert i totalt fire hovedtemaer og elleve undertemaer. I tema en viser funnene at foreldrene gir uttrykk for en positiv opplevelse av foreldreveiledning. De knytter disse opplevelsene til veiledernes anerkjennende kommunikasjon og kultursensitive holdning og understreker viktigheten av gode veiledere. Funnene i tema to viser til at foreldrenes frykt for barneverntjenesten har blitt redusert og at foreldrene har fått økt forståelse for arbeidet deres etter kontakten med dem. Foreldrene uttrykker at de gjennom foreldreveiledning har tilegnet seg økt kunnskap om barns atferd, følelser, behov og utvikling. Foreldrenes gode opplevelser kan bidra til utvikling av tillit ovenfor barnevernet generelt. Funnene i tema tre viser at foreldrenes ansvarsfølelse, deres åpne og ærlige innstilling og deres erkjennelse av behovet for hjelp, har bidratt til de positive utfallene. Foreldrene uttrykker at foreldreveiledning har bedret deres foreldrepraksis og rusta dem til å bedre håndtere utfordringer med barna. I tema fire viser funnene til foreldrenes ønsker om at veiledere skal bli kjent med dem uavhengig av etnisitet og kultur, at veiledere i større grad skal gi rom for foreldrenes medvirkning, at de i større grad sjekker ut foreldrenes forståelse, at de tilpasser kommunikasjon etter hver enkelt foresatt, at barnevernet skal uttrykke et familiefokus og at de benytter skoler, barnehager og minoritetsmiljøer for å informere om seg selv som hjelpeorgan. Resultatene viser til at minoritetsforeldre kan oppleve at COS-P og generell foreldreveiledning kan ha en positiv effekt på deres foreldrepraksis. Samt at foreldrenes møter med barnevernet kan ha gode utfall.
This thesis is based on a qualitative study consisting of semi-structured interviews with four parents, two mothers and two fathers. Their statements have been discussed through the following theories: recognition, power, communication and cultural sensitivity. The collected data from the interviews is transcribed using Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The parents have backgrounds from Africa and Asia and they all have one or more children. All the parents have received either Circle of Security Parenting (COS-P) or taken part in a general parenting program arranged by one of the Child Protective Services in Oslo. This study focuses on how parents with minority backgrounds experience parenting programs and how they perceive the meeting with professionals. The results are organized in a total of four main themes and eleven sub-themes. In the first theme, the results show that parents experience positive effects from parenting programs. This is due to the professionals’ recognition-based communication and their culture-sensitive approaches. The parents stress the importance of genuine professionals. In theme two, the results show that the fear of child protective services reduces through attaining good experiences and that parents show more understanding towards the institution’s practice afterwards. Through parenting programs, the participants have gained more knowledge about the children´s behaviors, feelings and development. Good experiences can possibly lead to more trust towards the Child Protective Services. Theme three illustrates that the parents demonstrated responsibility and committed to become better parents. Their open and honest attitude and their recognition for assistance seem to have contributed to the good outcome with the Child Protective Service. The parenting programs have helped parents improve their parenting practices and enabled them to cope better with challenging situations involving their children. Theme four highlights the improvements suggested by the parents in relation to the practices in the agency. They have asked for professionals to invest more in familiarizing themselves with the parents regardless of ethnicity and culture, to make room for the parents’ participation and influence, to customize the communication to the parents’ level of understanding, to focus on the whole family and to inform minority groups about the role of The Child Protective Services as a place to seek help. These results demonstrate that parents with minority backgrounds can experience that COS-P and general parenting guidance can have positive effects on the parenting practices. Furthermore, that these parents can have good experiences and achieve positive outcome cooperating with The Child Protective Services.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6763