Følelser på avveie?

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for sykepleierutdanning

Document type

Description

Master i psykisk helsearbeid

Abstract

Pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPF) kan på grunn av sine symptomer, hjelpesøkende atferd og utrygghet i nære relasjoner være en utfordring for helsearbeidere som arbeider med dem. Selv om pasientene med denne forstyrrelsen primært behandles utenfor psykiatriske døgnavdelinger, innlegges mange i akuttpsykiatriske avdelinger ved kriser som ofte har utløst selvdestruktiv eller suicidal atferd. Innen den akuttpsykiatriske behandlingen er pasientene kjent for å utfordre hele det tverrfaglige teamet så vel som den enkelte terapeut, og behandlingen av dem vekker ofte sterke følelsesmessige reaksjoner i terapeutene. Selv om de følelsesmessige utfordringene i møte med pasienter med BPF er rikelig beskrevet i faglitteraturen, har temaet vært mindre gjenstand for forskning. Hensikten med denne studien var derfor å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere opplever og forstår egne følelsemessige reaksjoner i arbeidet med pasientene og hvordan sykehusorganisasjonen tilrettelegger for håndtering av reaksjonene. I denne studien ble problemstillingen primært studert i lys av psykodynamisk teori. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og syv sykepleiere med videreutdanning innen psykisk helsearbeid ble intervjuet på fire forskjellige akuttpsykiatriske enheter. Meningsfortetting ble benyttet som analysemetode. Resultatene viste at sykepleierne opplevde en overvekt av negative følelser i arbeidet med pasientgruppen og at følelsene er mer intense enn ved andre psykiatriske lidelser. Til tross for videreutdanning i psykisk helsearbeid, manglet sykepleierne både et teoretisk og begrepsmessig rammeverk for å forstå reaksjonene som oppstod. I personalgruppen ble pasientens splitting opplevd som den største følelsesmessige utfordringen. Resultatene viste også at organisasjonenes tilretteleggelser for håndtering av følelsesmessige reaksjoner var mangelfulle med tanke på et tydelig definert fagsyn for arbeidet, systematisert møtestruktur og tydelig innhold og hyppighet i veiledningstilbudet. De manglefulle rammebetingelsene syntes å gjøre personalgruppene sårbare for splittingsprosesser.
Patients with borderline personality disorder (BPD) can because of their symptoms, help- seeking behavior and their insecurity in close relations, be challenging for health care professionals who work with them. Though patients with this disorder primarily are treated outside the psychiatric inpatient treatment, many of them are hospitalized in acute psychiatric wards when crises have triggered self-destructive or suicidal behavior. Within the acute psychiatric treatment, patients with BPD are known to challenge the entire interdisciplinary team as well as the individual therapist, and their treatment often evokes strong emotional reactions from therapists. While the emotional challenges are ample described in the literature, the theme has been less subject to research. The purpose of this study was therefore to gain more knowledge about how nurses experience and understand their own emotional reactions when working with these patients, and how the hospital organization facilitates to handle the reactions. In this study, the topic in question was studied in the light of psychodynamic theory. The qualitative research interview was used as a method for collecting data and seven nurses with training in mental health care were interviewed in four acute psychiatric units. Meaning condensation was used as analytical method. The results showed that the nurses experience a preponderance of negative emotions in their work with patients who have BPD and that the emotions were more intense than in work with other psychiatric disorders. Despite the fact that all had training in mental health, they lacked both a theoretical and conceptual framework for understanding the reactions that occurred. The nurses described a number of conflicts to occur in the work group when treating these patients and they experienced the patient's splitting as the biggest emotional challenge in the interdisciplinary team. The results also showed that the hospital organizations arrangements for dealing with emotional reactions were deficient in terms of a clearly defined theoretical understanding for their work, systematized meeting structure and clear content and frequency of clinical supervision.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/962