Flertydighet og fleksibilitet: En etnografisk studie av legevaktens profesjonsgrenser

Author(s)

Publication date

2018-06-08

Series/Report no

Norsk sosiologisk tidsskrift;Årgang 2, nr. 3-2018

Publisher

Universitetsforlaget

Document type

Abstract

Denne artikkelen er en etnografisk studie av profesjonsgrenser på arbeidsplassen – også kalt arbeidsplassjurisdiksjon. Mer spesifikt fokuserer artikkelen på grenser for diagnostikk, slik disse ble trukket mellom leger og sykepleiere på en norsk storbylegevakt. Sykepleierne var ansvarlige for å prioritere pasienter i legevaktens førstelinje, og arbeidet deres var formelt avgrenset fra legearbeidet både ved at de var påkrevd å bruke et prioriteringssystem, og ved at de ikke fikk lov til å diagnostisere pasienter. Samtidig viser analysen at disse grensene var preget av flertydighet, og at denne flertydigheten, i kombinasjon med andre faktorer, ga sykepleierne fleksibilitet til å prioritere pasienter på mer skjønnsmessig, «diagnostisk» vis. Fordi skjønnsbruken bidro til mer presis prioritering av pasienter, ble den også møtt med stor grad av uformell aksept blant ledelsen. Artikkelen bidrar til forskningen på arbeidsplassjurisdiksjon både ved å vise hvordan arbeidsplassens grenser kan være frikoblet fra jurisdiksjonsgrenser på makronivå, og ved å gi en detaljert analyse av flertydigheten, fleksibiliteten og mangfoldet i organisasjonsinterne profesjonsgrenser.
This article is an ethnographic study of professional boundaries in the workplace, often referred to as workplace jurisdiction. Specifically, it focuses on the diagnostic boundaries drawn between physicians and nurses in a Norwegian emergency department. Here, nurses were responsible for prioritising patients in the frontline of the department. Their work was demarcated from that of physicians in that they were required both to use a formal system for priority setting and prohibited from diagnosing patients. However, the analysis shows that these boundaries were ambiguous and, furthermore, that this ambiguity, in combination with other factors, gave nurses flexibility to prioritise patients in a more discretionary, «diagnostic» manner. Because their use of discretion helped nurses prioritise patients more accurately, it was also met with a great degree of informal acceptance from management. The article contributes to research on workplace jurisdiction both by demonstrating how workplace boundaries can be decoupled from jurisdictional boundaries on a macro level, and by giving a detailed analysis of the ambiguity, flexibility and multiplicity of intra-organisational boundaries.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6540