Et inkluderende fellesskap? - En kvantitativ studie av minoritetsjenter i videregående opplæring i Oslo og deltakelse i idrett

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Abstract

Denne masteroppgaven handler om minoritetsjenter i videregående opplæring i Oslo og deltakelse i idrettslag. Utgangspunktet er skole og frivillig sektor som inkluderingsarenaer. Deltakelse i idrettslag er valgt som eksempel, siden det er en av de største arenaene for barn og unges sosialisering og inkludering utenfor skolen. Oppgaven baserer seg på kvantitative data fra den store undersøkelsen «Ung i Oslo 2015». Den beskriver hvilke forskjeller det er i grad av deltakelse i idrettslag mellom minoritetsjenter og majoritetsjenter i videregående opplæring i Oslo, og ulike mulige forklaringer på disse forskjellene. Paulo Freire sin teori om «De undertryktes pedagogikk» er en overordnet tilnærming til forskningsspørsmålene i oppgaven. Begrepet «undertrykkelse» i Freire sin teori defineres her som en mangel på inkludering, eller til og med som en form for ekskludering. Teorien skisserer mulige måter å få til reell inkludering og deltakelse i samfunnet blant alle mennesker i samfunnet uavhengig av sosial status, noe som trekkes inn i drøftingene av funnene. Videre vil drøftingene ta utgangspunkt i majoritetsperspektiver i det norske samfunnet, og de privilegier det kan gi, sett i lys av multikulturalisme og orientalisme. De ulike forklaringene på minoritetsjenters lavere deltakelse i idrettslag blir drøftet med utgangspunkt i teorier om sosial kapital. Forklaringene blir plassert i tre ulike kategorier: 1) Sosioøkonomiske ressurser, 2) Religion og kultur og 3) Skole og utdanning. Kategoriene blir sett i lys av et interseksjonalitetsperspektiv. Det vil si hvordan ulike former for makt og diskriminering samvirker på et samfunnsnivå, og hvilke utfall det kan få for det enkelte individ når kategorier som kjønn, klasse og etnisitet blir spilt ut og virker sammen i en gitt kontekst. I denne konteksten er det ulike dimensjoner ved enkelte grupper minoritetsjenters liv som begrenser deres deltakelse i idrettslag. Idrettslaget viser seg å ikke være den mest virksomme arenaen for sosialisering og inkludering for jenter med minoritetsbakgrunn. Derimot ser skolen ut til å ha lykkes bedre med en reell inkludering av minoritetsjenter i Oslo.
This master thesis is about minority girls in upper secondary education in Oslo and participation in sports. The overall idea is based on schools and the voluntary sector as inclusion venues. Participation in sports is chosen as an example because it is one of the most important arenas for children and young people's socialization and inclusion outside school. The thesis is based on quantitative data from the major survey "Young in Oslo 2015 ". It describes the differences in the degree of participation in sports among minority girls and majority girls in secondary education in Oslo, and various possible explanations for these variations. Paulo Freire's theory the "Pedagogy of the Oppressed" is an overarching approach to the research questions in the thesis. The term "repression" in Freire's theory is defined as a lack of inclusion, or even as a form of exclusion. The theory outlines possible ways to achieve real inclusion and participation in society among all people in society irrespective of social status, which is drawn into the discussions. Further discussions will be based on majority perspectives in Norwegian society, and the privileges it can provide, in the light of multiculturalism and orientalism. The various explanations for minority girls' lower participation in sports will be discussed in the theories of social capital. The explanations are placed in three different categories: 1) Socioeconomic resources, 2) Religion and Culture and 3) School and Education. The categories are seen in light of a perspective of intersectionality. That is how various forms of power and discrimination interact on a social level, and what outcomes it can get for the individual when categories such as gender, class and ethnicity are played out and work together in a given context. In this context, the various dimensions of certain groups of minority girls' lives that limit their participation in sports. The Organized Sport Program proves not to be the most appropriate arena for socialization and inclusion of ethnic minority girls. However, the schools seem to have more success with a real inclusion of minority girls in Oslo.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/4833