Ernæringskunnskap og nutrition literacy hos dressurryttere i Norge

Author(s)

Publication date

2018

Series/Report no

MAEH;2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Det er trolig utført få studier på dressurrytteres ernæringskunnskap og deres grad av nutrition literacy (NL), fordelt på tre dimensjoner; funksjonell NL (FNL), interaktiv NL (INL) og kritisk NL (KNL). Hensikten med denne studien er å kartlegge hvordan ernæringskunnskap, FNL, INL og KNL dressurryttere i Norge har. Utvalg og metode: Utvalget (N=10) bestod av norske kvinnelige dressurryttere over 18 år. Utvalget måtte ha gjennomført norsk grunnskoleutdanning og ha konkurrert på høyeste nivå i dressur: «Vanskelig A»/«Grand Prix», på nasjonale og internasjonale stevner. Utvalget ble intervjuet ansikt til ansikt, via Skype, FaceTime eller over telefon. Utvalget svarte på 21 holdningsutsagn om NL, på en Likertgradert skala med 5 punkter, der (Sterkt uenig = 1; Delvis uenig = 2; Verken enig eller uenig = 3; Delvis enig = 4; Helt enig = 5), samt på en ernæringskunnskapstest som bestod av 11 spørsmål med tre svaralternativer per spørsmål, der ett av alternativene er riktig. Resultater: I gjennomsnitt hadde de ti deltakende dressurrytterne i underkant av seks riktige svar på i alt 11 kunnskapsspørsmål om ernæring. På noen spørsmål var det flere feilsvar enn riktige svar – og motsatt. Gjennomsnittscore på konstruktene FNL og KNL var lavere enn på konstruktet INL. Trolig på grunn av begrensninger i utvalgsstørrelsen (kun N = 10), var det ingen statistisk sammenheng (målt som korrelasjonstest Pearson’s r, hvor p > 0,05) mellom score på alle fire konstruktene (FNL, INL, KNL og Ernæringskunnskap). Konklusjon: På bakgrunn av at dressurryttere anses som toppidrettsutøvere, antyder mine funn at det kan være behov for økt kunnskap om ernæring og bedre evne til å kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder. Et forslag til videre studie kan være å utarbeide et spørreskjema gitt til hele populasjonen dressurryttere, både nasjonalt og internasjonalt, hvor spørsmålene og holdningsutsagnene kan ta utgangspunkt i denne masteroppgavens funn.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6162