Erfaringer med og holdninger til sped- og småbarnsernæring blant somaliske mødre i Norge - en kvalitativ studie

Author(s)

Publication date

2015

Series/Report no

MAEH;2015

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Landsdekkende undersøkelser (Spedkost og Småbarnskost) har studert etnisk norske barn, og i følgende undersøkelser har ikke barn med innvandringsbakgrunn blitt tatt med. For å kunne kartlegge og danne et bedre grunnlag for utvikling av kultursensitive strategier for barn med innvandringsbakgrunn, ble InnBaKost prosjektet startet. InnBaKost studerer somaliske og irakiske sped- og småbarn i alderen seks-, tolv- og 24 måneder med bruken av både kvantitative og kvalitative metoder. Metode Denne studien har en kvalitativ forskningsdesign, inspirert av grounded theory, og bruker fokusgrupper for å samle informasjon. Inklusjonskriteriet var at mødrene måtte være født i Somalia, med norskfødte barn i alderen 24 (±åtte) måneder. Deltakerne ble rekruttert fra Oslo-, Akershus- og Buskerud-området. Totalt ble det rekruttert 22 mødre, fordelt på fem fokusgrupper. Masteroppgaven Studiens hensikt er: «å utforske somaliske mødres erfaringer med og holdninger til sped- og småbarnsernæring, samt hvilke faktorer som påvirker deres praksis» Resultater Blant mødrene var det ulike erfaringer med sped- og småbarnsernæring i Norge. Mødrene hadde en positiv holdning til amming, og ønsket å følge Koranens råd. Mødrene fremsto som helsebevisste, og ønsket å begrense inntaket av matvarer som inneholdt mye sukker, salt og krydder. De foretrakk å lage mat fra bunnen av fremfor å gi industribasert barnemat. Råd om småbarnsernæring fikk de fra sosialt nettverk, familie, helsestasjonen og internett. De erfarte en del motstridende råd, og opplevde dette som forvirrende. Mødrene ga uttrykk for at de trengte mer informasjon om ernæring fra helsestasjonen, samt at de opplevde livet i Norge som stressende til tider. Konklusjon Mødrenes holdninger og erfaringer ble påvirket av flere ulike faktorer. De så på helsestasjonen som en pålitelig kilde, men følte at kulturforskjeller kunne påvirke til misforståelser.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2636