Enhetsskolens ulike lærerblikk

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Universitetsforlaget

Document type

Abstract

I den norske skolen finnes det spenninger mellom utjevning og det å fremme konkurranse, mellom lærerens rolle som fagformidler og som utøver av omsorg. Men hvordan forstås og håndteres slike spenninger i lokale skoler? I denne artikkelen bruker jeg begrepet lærer- blikk som utgangspunkt for å utforske hvordan læreres omsorgspraksiser formes med disse spenningene som bakteppe. Artikkelen er basert på materiale fra en etnografisk studie av lærere og elever ved to ungdomsskoler i Oslo. Skolene hadde ulike identiteter – den ene som en flerkulturell skole med elever med både faglige og sosiale utfordringer, den andre som en skole med høyt faglig nivå og en elevgruppe med forholdsvis få sosiale problemer. Ana- lysen viser hvordan disse ulikhetene formet lærernes blikk på elevene og deres forståelse av hvordan enhetsskolens ideal om like muligheter kan nås. Teoretisk trekker artikkelen på både henholdsvis et maktperspektiv (Bartholdsson 2008) og et gjensidighetsperspektiv (Noddings 2005) på læreromsorg.
In the Norwegian «One school for all» there are tensions between the ideals of levelling out differences and promoting competition, as well as between teachers’ role as academic instructors and as providers of care. How are these tensions handled in local schools? In this article, I use the notion of «teacher gaze» to explore how teacher practices are shaped on the background of these tensions and potentially conflicting ideals. The article is based on an ethnographic study of teachers and pupils in two lower secondary schools in Oslo, Norway. The schools had different identities – one as a school with high academic stan- dards and few social problems among the pupils, the other as a diverse school with both academic and social challenges. The analysis shows how these differences shaped teachers’ perception of students – their teacher gaze – and their understanding of how the ideal of equal opportunities could be achieved. Theoretically, the analysis draws on Bartholdsson’s (2008) and Noddings’ (2005) perspectives on teacher care.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/5271