En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd: Hvordan kan skole og bedrift samarbeide, slik at helsefagarbeideren får den helhetlige yrkeskompetansen som helsevesenet har bruk for?

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Akershus

Document type

Description

Master i yrkespedagogikk

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er den nye helsefagarbeiderutdanningen, som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006. Et overordnet mål er å få fram samarbeidsstrategier som fremmer helhet, sammenheng og relevans i denne nye yrkesopplæringen. Opplæringen skal foregå på to adskilte arenaer, skole og bedrift. Større sammenheng mellom skole og bedrift, teori og praksis, er det sentrale. Hvilken kompetanse helsevesenet trenger fra denne yrkesgruppa, er også fremtredende i rapporten. Problemstillingen er: ”Hvordan kan skole og bedrift samarbeide, slik at helsefagarbeideren får den helhetlige yrkeskompetansen som helsevesenet har bruk for?” For å få svar på problemstillingen ble det foretatt kvalitative intervjuer av 15 personer som enten er lærere, læreplanutviklere, praktikere, ledere eller representanter fra fagopplæringen. Intervjuene er tolket ut fra en fenomenologisk hermeneutisk forståelsesramme, for å få fram informantenes opplevelser og bruke funnene til å fremme forslag til egnede samarbeidstiltak. I forhold til tema, var det ingen store uenigheter blant mine informanter. Omsorgsmeldingens føringer blir sett på som viktige for helsefagarbeidernes nødvendige kompetanse og definerer helsevesenets behov for kompetanse, i tiden framover. Egnethet ble sett på som den viktigste kompetansen av alle informantene. Lærerne legger mye vekt på ”å kunne begrunne praksis” som viktig, mens praktikerne legger størst vekt på arbeidsoppgavene. Arbeidsoppgavene er definert gjennom Kompetanseplattformen. Kompetansen erverves på to arenaer med forskjellig opplæringskultur. Intervjuene viste at tid til veiledning og instruktøropplæring, er kritiske faktorer ved opplæring i bedrift. Refleksjon og mesterlære oppleves som sentralt, i innlæringen av yrkeskompetansen. Det kom fram at i skolen, bør undervisningen være virkelighetsnær. Å hjelpe elevene til å kunne transformere det de lærer til senere praksis, ble sett på som essensielt. Det handler om å delta i undervisning, som senere har bruksverdi i arbeidslivet. ”Prosjekt til fordypning” blir sett på som et fag, som binder skole og bedrift sammen. Hospitering, entrepenørskap, mappevurdering og felles læreplananalyse, er eksempler på samarbeidsstrategier, som ble foreslått. Organisering av samarbeidet kan være lokalt eller regionalt. For å dekke helsevesenets behov for kompetanse fra denne yrkesgruppen, må skolen kvalifisere elevene, slik at de får den kompetansen som samfunnet og bedriftene trenger. Bedriftene må ta inn lærlingene og føre dem fram til fagprøven. Opplæringen blir ikke bedre enn det svakeste leddet i denne opplæringskjeden. Et felles ansvar for opplæringsløpet er derfor nødvendig for at opplæringen skal kjennetegnes av helhet, sammenheng og relevans

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_10255
  • http://hdl.handle.net/10642/789