En gjennomgang av tradisjonelle - og atferdsanalytiske prosedyrer for leseopplæring (artikkel 1)

Author(s)

Publication date

2012

Series/Report no

MALKS;2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i læring i komplekse systemer

Abstract

Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS viser at norske elever ikke holder et tilfredsstillende nivå i lesing i forhold til land det er naturlig å sammenligne med. I USA er krav om evidensbaserte metoder implementert i lovgivningen. I Norge kritiseres evidensbasert praksis- og undervisning, selv om det er liten erfaringer med slik praksis. Innenfor leseopplæringen er det vanlig å skille mellom to hovedretninger; analytisk - og syntetisk lesemetode. Atferdsanalysen betrakter lesing som verbal atferd. Skinners(1957) forklarer språk og kommunikasjon med utgangspunkt i operant betinging. Skinner identifiserte syv verbale operanter, tekstuell atferd er en av dem. Skinner beskriver avkodning for tekstuell atferd som er atferd som påvirkes av verbale stimuli: relasjonene blir beskrevet som arbitrær der stimulusen er skriftlig og responsen er vokal. Precision Teaching (videre kalt Presisjonsopplæring, PO), er et atferdsanalytisk undervisningsprinsippsom gjør det mulig å måle effekten på opplæringen og registre presise og flytende (”fluent”) respondering. PO er basert på prinsippene: 1) daglig frekvens registrering ved bruk av ”Standard Celeration Chart ” (Standard endringsskjema), 2) registrering av korrekte og feil responser 3) fokus på flytende respondering, 4) kontinuerlig evaluering av etablerte responser 5) Læringen foregår ved hjelp av flere innlæringskanaler, som betyr å reagere på stimuli gjennom flere sanser. Når vi samhandler med andre så mottar vi og sender informasjon gjennom sansene, tanker og emosjonelle reaksjoner som ledsager sanseinntrykk. Når inngående og utgående kanaler kombineres etableres et læringskanalsett som for eksempel ” se – si”. I studien benyttes multipele- probe design som er en undergruppe av ”multiple- baseline design” (Horne & Bear, 1978). Hovedfordelen med denne studien er den kan hindre eller kontrollere reaktivitet (Arntzen, 2005). Det ble foretatt en pre – og post design av Carlsten leseprøve, kartlegging med ordlistene i Tempolex og tekst fra bok for tredje trinnet. Studien mål er å vise at der en funksjonell sammenheng mellom den avhengige og uavhengige variabelen. Målet med studien var å bruke presisjonsopplæring for å undersøke om intervensjonen ledet til økt leseflyt og automatiserte avkodingsferdigheter hos tre elever i ordinær skole. Resultatene i studie viser at alle tre elevene økte leseflyt på trente ordlister.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1202