’En ganske alminnelig hverdag’ : med barneverninstitusjonen som kontekst for unge ’atferdjenters’ meningsskaping og selvforståelser

Author(s)

Publication date

2008-11

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Denne masteroppgaven handler om jenter i alderen 13-17 år som bor på barneverninstitusjon i henhold til atferdsparagrafene i barnevernloven. Problemstillingen dreier seg om hvordan vi kan forstå unge jenters meningsskaping innenfor en barnevernkontekst i henhold til atferdsparagrafene i barnevernloven, og hvordan tilrettelegginger og forhandlinger om disse skaper betingelser for jentenes væremåter og selvforståelser. Det er en generell oppfatning på barnevernfeltet at unge med alvorlige atferdsvansker er vanskelige gruppe å hjelpe. Vitenskapelige studier har vist at barneverninstitusjoner har liten effekt og kan ha negativ effekt for de tyngst belastede unge. Det har vært et mål for denne studien å bidra med nyanserende kunnskap om barnevernets praksiser og unge jenters deltakelse med utgangspunkt jentenes posisjon. Forskningsdesignet er basert på ti kvalitative intervjuer med fem jenter som bor på barneverninstitusjon. Fire av dem på bakgrunn av atferdsvedtak i henhold til barnevernloven. Alle jentene har deltatt i et livsformsintervju og et livshistorieintervju. Det er også foretatt et begrenset observasjonsarbeid i forbindelse med en relasjonell rekrutteringsprosess på institusjonene hvor jentene bor. Studiens teoretiske rammeverk hviler på et kulturpsykologisk tankegods i kombinasjon med deler Vygotskijs og Bronfenbrenners teorier. Begge er sentrale inspirasjonskilder innenfor kulturpsykologiske perspektiver. Analysen av jentenes fortellinger viser at tilretteleggingene på institusjonen og forhandlingene om disse blant fellesskapets deltakere, er komplekst forbundet med hva jentene kan gjøre, hvem deltakerne kan være for hverandre og hvordan dette skaper betingelser for den enkelte jentas selv og andre forståelser. Det empiriske materialet og det teoretiske rammeverket har gitt anledning til å forstå jentenes erfaringshistorier i lys av hverdagslige aktiviteter i nåtid. Denne studiens funn peker på områder som voksne profesjonelle på barneverninstitusjon kan undersøke og lete videre for på den måten å skape bedre utviklingsbetingelser for de unge: 1. Organisering av hverdagsliv. 2. Organisering av aktiviteter. 3. Organisering av sosiale relasjoner. Denne studien gir også forslag til måter vi kan snakke med unge på, som kan hjelpe dem til å formidle sin opplevelse av situasjonen. Det kan være en hjelp for å gjøre de unges fortellinger relevante i fortolkninger og faglige drøftinger om hvordan deres væremåter kan forstås og tilrettelegginger utformes og tilpasses.
This master thesis studies girls between the age of 13 – 17, who live in child welfare institutions according to placement through Norwegian child welfare laws. Furthermore, this thesis studies how the girls create their own meaning or understanding within the context of behavioural articles in child welfare laws. Common opinion in the field of child welfare seems to be that young people with conduct problems or issues are difficult to help or remedy. Scientific studies seem often to indicate that child welfare institutions have little effect, or may even have an adverse effect for children with a high degree or severe conduct problems. This study seeks to contribute and give nuance to knowledge on child welfare practice and young girls participation within their current situation. The research design is based on 10 qualitative interviews with five girls who live in child welfare institutions. Four of them have placement according to decisions based on behavioural articles in child welfare laws. The five girls have participated in interviews concerning both their current life situation and their life history. Also, a limited observation of the girls was undertaken in connection with the recruitment process at the girls institutions. The theoretical framework of this study rests on cultural psychological perspectives in combination with parts of Vygotskijs and Bronfenbrenners theories. Both are sources of inspiration within the perspectives of cultural psychology. Analysis of the interviews with the girls, indicate that arrangements at the institution and negotiations amongst fellow participants are complex, and combined with what the girls can achieve, the role or relation of the participants to each other, and how this creates conditions for the girls involved and different views. The empirical material and theoretical framework lends opportunity to try to understand the subjects interviews within the context of their present activities of daily life. The findings in this study indicate areas that professionals at child welfare institutions may further investigate and contribute to the betterment of developmental conditions for young people in similar circumstances: 1. Organizing daily life. 2. Organizing activities. 3. Organizing social relations. This study also suggests ways of speaking or interviewing young people in similar circumstances, ways that may help the young person convey or explain the experience of their situation. Suggestions in this study may also help professionals analyze, discuss and interpret the young persons conveyed experience, and thus help outline arrangements and measures for the young person.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/281